En ny ruspolitikk - snart på gang?

Tekst: Henrik Elman, Student

Da USA fant ut at krigen mot alkohol var nytteløs, starta Nixon en krig mot narkotika. 18. juni 1971 starta den, og det virker som om verden ikke har lært mye.

Politiet fremstår fortsatt ganske destruktive. I en sak i Morgenbladet i mars, forteller politibetjent Bård Dyrdal om da han starta på nittitallet og var inspirert av å delta. Han trodde han gjorde en innsats for at samfunnet skulle bestå da han pågrep en rusavhengig. Nå, 25 år senere sier han at om vi tar dem, gjør det ingen forskjell. Nå vil han ha en ny politikk, kontrollert salg av stoffer som etter all forskning og utredning er mindre farlig enn alkohol.

Han har et inntrykk mange jeg kjenner har av det politiet synes om det å pågripe folk som innehar knark. Det er tøft å pågripe dem, og det er ikke innafor å diskutere en ny retning. Dyrdal sier det er et maskineri, og at det var vanskelig å stå for andre synspunkt som ikke dominerte. Å pågripe folk for å ha hasj fremfor å fokusere på voldtekt eller svindel, noe av betydning, er forbausende å se på.

Og det er rart å se at politiet ikke har endra holdning. I september publiserte PD en sak der de skulle besøke skoler for å lære yngre om hvor farlig rus var. De retta pekefinger og hadde en passiv-aggressiv tone man skulle tro makta ikke kunne ha. Da jeg skulle gå inn for å lese om igjen, var den sletta fordi folk ikke biter på. Om en forsøker å søke seg frem på internett om hva som er riktig og galt, kommer det opp annonser som ønsker å bremse legaliseringa av andre rusmidler. Denne skremselen som disse foreningene skriver om er galskap.

Konsensus har endra seg politisk de siste åra. Det var på tide man fant ut at det å straffe rusmisbrukere ikke lønna seg, og det å flytte på dem var ikke lurt verken i Bergen eller i Oslo. Men nå har man begynt å lytte, og ros skal gå til partier som Venstre, MDG og SV for at man endelig har klart å bevege Ap og Høyre på dette feltet. Med Rødt kan man få til noe tvers over blokkene. Det vil bli diskusjoner, men de er verdt å ta.

I Nord-Amerika begynner man å se resultatene av kriminelle mister kontroll over eneretten til rusmidler nå som det blir legalisert. Åtte amerikanske delstater har så langt legalisert bruken av cannabis, og Canada er også i prosessen med legalisering for medisinsk bruk. Det kommer til å medføre inntekter i statskassa, som er det beste argumentet for legalisering.

Siden 2001 har Portugal avkriminalisert små besittelser, og de har vært fremtredende på rusfeltet i Europa siden. Det store gjennombruddet var da de flytta ansvaret for rus fra justis til helsesektoren. Man snakker man ikke om å legalisere absolutt alle rusmidler. I fagmiljøer anser man selvfølgelig at enkelte rusmidler er verre enn andre, men cannabis har man fortsatt til gode å se dødsfall på etter legaliseringen i USA. Derfor er partiene som nå er valgt inn nødt til å komme frem til noe nytt. Man bør klare å gå to steg frem, uten å skifte retning.