Feminiseringen av guttakrutt

For hvert år som går ser jeg stadig flere jenter vandre rundt på universitet. Dette er en positiv utvikling. Ikke bare blir campus et mer estetisk sted å være, det viser at vi tar nye steg på veien mot likestilling. Men hvor blir guttene egentlig av?

Det er en tydelig tendens at kvinner tar over for menn i høyere utdanning. Profesjonsstudiene i medisin og psykologi har etterhvert fått en kvinneandel på 80 prosent. I vår ble det slått likestillingsalarm på UiO, da det viste seg at bare 35 prosent av de uteksaminerte var menn. Faktisk er tendensen den samme over hele den vestlige verden, jentene dominerer stadig mer på universitetene. Vi er vitne til en omfattende samfunnsendring. Burde konsekvensene av dette bekymre oss?

Det har blitt tatt til orde for at kjønnspoeng snart også må gjelde for gutter. UiO har vurdert dette på sine profesjonsstudier i medisin, odontologi og psykologi. Men kjønnspoeng er en dårlig løsning. Ikke bare er det urettferdig straff samfunnet pålegger den enkelte, det er også en overfladisk symptombehandling av et dypere strukturelt problem.

Kanskje må man begynne allerede på barneskolen. Helt siden 1980-tallet har «ansvar for egen læring» vært et mantra i den norske skolen. Skolen er blitt mer teoretisk, og mindre motorisk. Samtidig er de pedagogiske virkemidlene løsnet opp, noe som gjør indre disiplin til en forutsetning. Dette kravet til «indre selvstyring» har blitt et problem, spesielt for guttene. Sosialpsykologen Thor Johan Ekeland hevder at skolen er blitt feminisert, og at maskuline verdier er blitt problematiske. En slående konsekvens kan være «ADHD-epidemien»man ser i dag, tre av fire som får diagnosen er gutter. Samfunnet mener de mangler selvkontroll.

Selvkontroll ser ut til å være en nøkkelegenskap i den vestlige verden. Individualismen har gjort oss frie, men for å forvalte «friheten» trenger vi selvkontroll. Jentene tar dette ansvaret i større grad. En ny svensk forskningsstudie finner at suksess på skolen korrelerer med personlighetstrekkene planmessighet og lett nevrotisisme. Veldig enkelt, og svært kjønnsstereotypisk, virker dette mer treffende på jenter enn gutter. Et annet kjennetegn ved samtiden er mangelen på holdepunkter. Relativismen tar sakte livet av gamle verdier, tradisjoner og autoriteter. Alt blir stadig mer flytende. I dette moderne tåkelandskapet navigerer man best med sosiale og teoretiske evner, ikke med makt eller styrke. Den tause mannen sliter i dagens «meta-samfunn».

Før kunne menn som ikke tok utdanning dra til sjøs, eller bare møte opp på fabrikken. Slik er det ikke i dag. Mange av de typiske mannsyrkene som ikke krever utdanning har forsvunnet. Det post industrielle samfunnet kaster den maskuline mannen på skraphaugen. Frykten er at menn som samfunnet ikke lenger har bruk for vil slå tilbake, bokstavelig talt. Vold i et samfunn kommer ofte fra mennesker som opplever tap av anerkjennelse og en truet sosial status. Tallene viser også at de aller fleste som stemmer på høyreekstreme partier er menn, med ideologier som drømmer seg bakover i tid.

Verden har blitt holdt i mannens jerngrep, men grepet løsner. Slik beveger verden seg et sted den aldri har vært før. La oss håpe det ikke skapes for mange sinte unge menn på veien.