I år skal jeg bli et dårligere menneske

Tekst: Eirik Sande, leder av Studentersamfundet i Trondhjem

I 2018 og i hvert fall de fire årene før det igjen skulle jeg trene mer, spise bedre og drikke mindre, eller i hvert fall en kombinasjon av disse verbene og adverbene. Når vi nå skriver januar 2019 er jeg fortsatt tyngre og redd for å si akkurat hvor mye jeg drikker til legen, så i år har jeg kun ett forsett jeg vil få med flest mulig på: bli et dårligere menneske.

Det kan kanskje høres litt nihilistisk ut, eller kanskje noe din 14 år gamle fetter ville sagt kun for å være i opposisjon til alt, men det er faktisk gjennomtenkt. Jeg har tenkt å spise mer, drikke oftere i hverdagen og det eneste maratonet jeg skal delta i skal finne sted på Netflix. Jeg skal delta mindre i samfunnet og kanskje jeg ikke engang skal stemme i kommunevalget. Nytt år, ny meg!

Uten å være for ambisiøs, kan jeg se for meg at dette blir en verdensbevegelse. Eller kanskje det er det allerede? Vi som bor på denne kloden spiser fortsatt for mye kjøtt, kjører for mye bil, beveger oss i stor grad for lite og vi er på full fart inn i klimakrise. Kanskje er heller ikke dette forsettet særlig originalt?

Det er jo sånn at uansett hvilket forsett man har, vil man på et eller annet tidspunkt feile eller gå på en smell. Du kommer ikke ordentlig igang med treninga før du får en forkjølelse eller en bursdagsinvitasjon som ødelegger for rytmen du har vent deg til, og det er grenser for hvor lenge du klarer å bytte ut potetgullet med selleri og gulrot. Før eller siden skjønner man at det ikke gikk 100 prosent i år heller, og så gir man opp ved påske. Siden man likevel er dømt til å mislykkes med forsettene, har jeg derfor heller tenkt å feile oppover.

For når andre glemmer å trene, spiser sjokolade i stedet for brokkoli eller drikker en øl for mye midt i uka, skal jeg «beklageligvis» ta en treningsøkt, spise mer salat enn biff og ha for mange hvite dager. Jeg kommer til å bomme med søvnen og stå opp etter nøyaktig åtte timer søvn, og kanskje vil jeg til og med glemme meg, og smile til folk jeg møter. Hvis jeg har lært én ting av mine tidligere forsetter, er det at jeg rundt påske kommer til å være smørblid, blodtrent og irriterende sunn.

Fra spøk til alvor. Nyttårsforsetter bør ikke være noe du tvinger på deg selv, eller noe som stresser deg i hverdagen. Velg heller ut noen få ting som man ikke ellers blir bombardert med i sosiale og tabloide medier, hvor du får flere trenings- og kostholdsråd på fem minutter enn noen egentlig trenger i løpet av et liv. For eksempel kan forsettet ditt være å engasjere deg litt mer i en bestemt politisk sak, eller lese mer nyheter heller enn å scrolle i timesvis på Instagram. Skru av telefonen en gang i blant, og plukk opp en bok du ikke har rukket å lese. Kanskje du også kan ha en ambisjon om å sende en melding hjem litt oftere?

Uansett hvilke forsetter du har eller ikke har, håper jeg at du har hatt en god start på det nye året, og at vi ses på Samfundet i år også. Godt nytt år!