Når kvinner tar plass

Tekst: Tonje Strugstad og Ingunn Hanson

Først og fremst må vi spørre oss hva du egentlig er bekymret for. Er det at mannsrollen blir åpnere og og gir plass til flere (eller «feminisert» som du vil kalle det), eller er det at kvinner velger høyere utdanning i større grad enn før?

LES OGSÅ: Den opprinnelige kommentaren om «guttakrutt».

Kanskje er du rett og slett bekymret for at du kanskje må vurdere kvinner ut i fra noe mer enn utseende? Vi vandrer nemlig ikke rundt i universitetsgangene for at du skal ha noe «estetisk pent» å se på.

Et aspekt ved denne debatten er retorikken som brukes når det er kvinner som gjør det bedre enn menn på et visst område. Der få kvinnelige søkere til realfagsutdanninger bortforklares som «individuelle valg» og «jenter er vel rett og slett mer interessert i mykere fag», brukes uttrykk som at «jenter albuer seg inn i høyere utdanning», "dominerer stadig mer" og for ikke å snakke om symbolbruken i illustrasjonsbildet til din egen kommentar.

Vi er på ingen måte uenige i at det er både uheldig og urovekkende at det på nytt er blitt en så skjev fordeling mellom kjønnene i akademia. I et ideelt samfunn ville alle kjønn tatt like mye plass i alle rom. Vi er derimot helt uenige i at kvinner på en eller annen måte skal ta på seg ansvaret for dette, eller at det skyldes en "feminisering" av samfunnet. Snarere tror vi at det du kaller feminisering, og som vi altså vil kalle økt likestilling, vil bidra til at slike forskjeller jevnes ut. Vi mener bare at vi ikke har kommet langt nok enda!

Vi har fortsatt en mannsrolle som er for trang, og dette kan ha sammenheng med både problemer med å passe inn i skolen tidlig i livet og psykiske problemer og vold (som du nevner) senere i livet. Det hersker enda et språk som sier «mann deg opp», «vær en mann», «ha litt baller», «mannfolk griner ikke». Dette er uttrykk for en usunn machokultur hvor mannen forventes å være hard, sterk, ufølsom og alltid tøff, og vi mener at det er mer hindrende for menns rolle i dag enn det velutdannede kvinner er.

Du nevner at typiske «mannsyrker» har forsvunnet og det virker som at du mener at menn som ikke ønsker eller passer til høyere utdanning blir sittende på gjerdet med arbeidsledighetstrygd og voldelige tendenser. Men hvis vi skal se bort i fra de tradisjonelt maskuline yrkesfagutdanningene som sist vi sjekket fortsatt finnes, har da disse mennene vitterlig både mulighet og rett til å velge seg et "kvinneyrke" hvis det er slik at "mannsyrkene" har blitt for få for dem. Maskuline menn har heldigvis lov til å jobbe både som barnehageassistenter, hjelpepleiere, renholdere eller butikkansatte hvis de har lyst til det.

Det er vanskelig å forstå om du faktisk tror samfunnet er på vei mot en tilstand der kvinner styrer og marginaliserte, voldelige menn lurer i kulissene og venter på å slå til, eller om du bare blir distrahert av de estetisk vakre jentene i gangene og vil at de skal roe seg litt, dempe seg litt, ta litt mindre plass. Vi som feminister kan forsikre deg om at det første ikke er et ønske for noen av oss, og når det gjelder det andre, må vi nesten bare si at det kommer ikke til å skje. Vi har "albuet oss frem" med hardt arbeid og gode karakterer, og vi tar den plassen vi fortjener.