NTNU — Apper for en bedre hverdag

Onsdag 2. mars feiret teknologigründerne seg selv i Storsalen i Studentersamfundet, under Technoports «Live crowdfunding experience». Selskapet Voico, som lager en mobilløsning som kan redusere bakgrunnsstøy eller menneskestemmer, stakk av med seieren og 250 000 kroner. Er dette det beste teknologene tilknyttet Norges viktigste teknologiske universitet greier å bidra med?

Slagordet «NTNU — Kunnskap for en bedre verden» framstår som en vits sett i lys av hva som løftes opp og fram. De fleste av bidragene som nådde lengst i Technoports konkurranse er bidrag som knapt kan sies å ha noen egenverdi. Dersom verdien skal være noe mer enn å sikre at de allerede gode og mette menneskene her til lands skal kunne leve enda fetere liv med enda større mulighet for selvrealisering.

I en tid hvor oljealderen nærmer seg slutten, og vi snakker om at vi skal leve videre på kunnskapen vår, er det skummelt å se at det som trekkes fram som det beste av det beste er forbrukervarer rettet mot å gjøre hverdagen marginalt mer komfortabel. Vi er på vei, med hodet først, inn i et samfunn hvor vi i praksis skal leve av å levere tjenester til hverandre.

Selv NTNUs entrepenørskole sliter med å vise til noe videre matnyttig når de skal framheve prosjektene som oppstår i det mildt sagt elitepregede miljøet der. Det går sjelden en uke uten omtale i Dagens Næringsliv, men et magnetspill kan neppe stå for den langvarige verdiskapninga som trengs når man må fase ut oljeindustrien som hovedinntektskilde. De gode ideene bør heller fremmes. Ideene som har potensial til å skape arbeidsplassene vi trenger, og som løfter kunnskapen vår på områder der det virkelig er behov.

At NTNU har forskere som vinner Nobelpriser er vel og bra, men hvor er de andre fagmiljøene som leverer fremragende forskning på sine felt? Bør det ikke være mer status å jobbe hardt med forskning hele veien? Bør ikke de ekstremt dyktige menneskene som jobber med langsiktig forskning få sin plass i solen, ikke bare raske innoveringer av apper.

Denne utviklingen sender feil signal. Det står millioner av mennesker på døren til Europa. Vi må kunne både ta vare på, og midlertidig brødfø, de som kommer hit. Da kan ikke innovasjonen alltid fokuseres inn på de som pusher på at vestlig livsførsel skal bli enda mer behagelig. Vi skal ikke inspirere til ideer om mer konsum.

Det skiftet Norge må gjennom for å klare utfordringene framtiden byr på, klarer vi bare dersom vi greier å skape ny industri og arbeidsplasser. Primærbehovene må faktisk dekkes, og da kan vi ikke bare håpe at entrepenørskolen klarer å lage en app for det.