— NTNU overlater fadderuka til tilfeldighetene

Tekst: Arild Julius Østrem, Filosofistudent

I forrige Under Dusken (nr. 10) slår Stein Olav Romslo i Studenttinget fullstendig ned forslaget fra Eli Stålesen ved Studentsamskipnaden i Agder om å innføre vitnemål eller studiepoeng for faddere. Kritikken er feilslått siden den begynner i feil ende av problemet.

Forsker foreslår studiepoeng for faddere

Det er ingen som har sagt at alle frivillige verv trenger å premieres. Det burde heller ikke være hovedfokuset i denne diskusjonen. Det dreier seg egentlig om rollen til NTNU, og hvor organisert fadderuka skal være. Jeg mener problemene Stålesen peker på, som jeg selv også har sett mye til, er et argument for at fadderuka burde være bedre organisert, og at NTNU burde ta mer ansvar.

Les også leserinnlegget til Stein Olav Romslo: Om premiering for frivillige verv

Nok en gang trekkes Lykkepromillen, Kjernekar og Mot fram som tre utmerkede kampanjer for å gjøre fadderuka bedre. Problemet er at disse langt fra når ut til alle fadderne, fordi det i hovedsak er opp til linjeforeningene å organisere, verve og eventuelt kurse faddere. Noen har gode rutiner for samarbeid med instituttene sine. Andre har det ikke.

Problemet er ikke at det ikke finnes positive erfaringer med godt gjennomførte fadderuker på helt frivillig basis. Problemet er at NTNU overlater dette fullstendig til tilfeldighetene. Det finnes ingen felles kurs som alle faddere skal gjennom. Det er ingen måte å sikre at noen som overhodet ikke burde være fadder blir det. Dette burde NTNU være med på å ta ansvaret for. Og først da er det naturlig å begynne å snakke om en belønningsordning.

Ved å gjøre fadderne til sine tillitsvalgte, gjennom kursing og premiering, kan NTNU sikre at flest mulig får en god fadderuke. Uten at det avhenger av om du begynner på ei stor linje med mange studenter og en sterk linjeforening, eller ei lita ei med få studenter og færre tradisjoner.

Les også: Opptaksmareritt

Å diskutere premiering av frivillighet generelt er en avsporing fra en diskusjon som egentlig handler om hvilket ansvar NTNU bør ta. Jeg mener universitetet burde ta et større ansvar for integreringa av nye studenter. Premiering kommer som en konsekvens av det.