Samfundet ofrer skeive stemmer

Debatt

Samfundets feiring av Pride viser problemene vi har med å ta den skeive bevegelsen seriøst. Åpningen av det hele var et festmøte med den mest glisne forsamlingen jeg har sett siden jeg startet i Trondheim. At studenter ikke gidder å høre om Pride, skal man selvfølgelig ikke holde mot Samfundet, men gjennom­føringen er deres ansvar. Enten har styret beslutningsvegring, eller ingenting de føler for å si om homosaken. På møtet kom tre talere med hver sin, helt ulike, sak og fikk tilsvarende like lite fokus. Hvorfor går Samfundet inn for å skvise sammen alle overskrifter de har lest om skeive på halvannen time, i stedet for å lage en debatt? Til sammenligning trengte ikke møtet om selvmord dele tid med overmedisinering i psykiatri og helsesøster på skolen. At Samfundet ikke tar skeive seriøst nok til å rette fokus mot ett problem av gangen, viser både dårlig forståelse og mangel på respekt.

LES OGSÅ: Styret svarer på kritikken: – For å bli kvitt stigma kan man ikke snakke over hodet på de «utenforstående».

Deretter skulle de vise at de ikke er redde for å «ta debatten». Til onsdagsdebatten om kjønn inviterte de Tonje Gjevjon, den store forsvareren av det kvinnelige kjønn, men imot inkludering av transkvinner. Å gjennopplive foreldede holdninger som diskriminerte miljøer har slåss mot i årevis, er ikke særlig modig og øker ikke kvaliteten på en samfunnsdebatt. Samfundet ser ærlig talt ut til å være mer opptatt av clickbait enn å oppmuntre til debatt: De som roper høyest og skaper mest oppstyr bør få mer taletid, for «hvem er vi til å definere kompetanse»?

Debatter kan ikke alltid deles inn så enkelt som «for og imot». Samfundet påstår stolt at de tar inn meninger som er upopulære. Dessverre ser de ikke at de er med på å hemme debatten, ved å alltid rykke den tilbake til start. Det er ekstremt mye interessant å diskutere rundt kjønn, men vi må forbi diskusjonen om du er definert av fitte eller identitet. At de er villige til å ofre debatter for å være tabloide og unngå useriøse beskyldninger om sensur, er ikke å være en debattarena med stor takhøyde. Det er å falle for retorikken til de grumsete delene av internett. Gjevjon har egen spalteplass i Dagbladet.

Når Pride vanligvis omtales i aviser, er det ofte enten en tannløs «feiring av kjærlighet» eller homofile som synes det er altfor mange drag queens til at de vil identifisere seg med paraden. Det vitner om dårlig solidaritet og forståelse av skeiv diskriminering. I stedet for å støtte Pride, bidrar Samfundet til dette bildet. Vi kommer aldri til å fjerne homo som skjellsord ved å vise at vi kan se jævlig streite ut også. Det blir ikke borte før vi faktisk slutter å se ned på folk som uttrykker kjønn eller seksualitet annerledes.

Pride er fortsatt en viktig politisk markering, og vi fortjener å bli tatt seriøst. Det er ikke et sted politikere som jobber mot skeives rettigheter skal få renvaske seg ved å veive med regnbueflagg. Det skal også være en påminnelse om at kampen er langt fra over. Det er en tid vi skal stå sammen, og gi plass til de som ellers er usynlige.

Merk: Forfatteren er radiojournalist i programmet Filmofil på RadioRevolt, som i likhet med Under Dusken er del av Studentmediene i Trondheim.