Stor koiepågang – stort sett positivt

Foto: Friederike Zwick

I en artikkel publisert 17. oktober på Under Duskens nettsider, fremstilles NTNUI Koiene i et noe unyansert lys slik vi ser det. Vi skulle gjerne sett at UD valgte å fokusere mer på alle de positive sidene ved Koiene, og at den store koiepågangen viser at studentene vet å verdsette og utnytte dette unike tilbudet. Vi jobber hardt for å vedlikeholde koienettet og oppfatter det slik at hovedandelen av studentene som sitter i reservasjonskø sitter i den nettopp fordi de mener det er verdt det.

Få andre steder kan man finne så mange koier til en så rimelig penge, attpåtil driftet i sin helhet av studenter.

Det er utvilsomt riktig at i høysesongen på høsten er etterspørselen høyere enn tilbudet, og at flere koier til tider ville økt tilgjengeligheten, slik det blir poengtert. Artikkelen sier imidlertid ingenting om de vesentlige utvidelser koiegruppa har foretatt de siste årene. Koiene har i løpet av de siste 4 årene åpnet to nye koier og utvidet to eksisterende koier, og totalt fått 30 ekstra sengeplasser. Når dette utelates, dannes det et skjevt bilde av utviklingen av koienettet.

Koiene, i likhet med resten av NTNUI, er tuftet på 100 prosent frivillighet. Få andre steder kan man finne så mange koier til en så rimelig penge, attpåtil driftet i sin helhet av studenter som bruker fritida si på å legge til rette for andres friluftsglede. Koiegruppa har inntekter på under 300 000 kroner, ingen lønnsutgifter og drifter 23 koier som kan leies så å si gratis. Trondhjems Turistforening, som er nærliggende å sammenligne med, omsetter for drøyt 22 millioner, har 115 personer på lønningslista og kan for dette tilby 18 hytter til en adskillig høyere prislapp(jmfr Trondhjems Turistforening Årsrapport 2010). Vi er stolte over hva vi klarer å utrette med de ressursene vi har til rådighet, samtidig som vi fortløpende jobber for å bedre tilbudet ytterligere.

Avslutningsvis fokuserer artikkelen på at systemet for å reservere ei koie er tungvindt. Man kan forstå frustrasjonen til de som sitter i kø halve natta og likevel ikke får den koia de ønsker seg. Samtidig spørs det om frustrasjonen hadde vært mindre om de måtte være ei hel helg på ei iskald koie uten ved. Vedhogsten gjøres også på frivillig basis, og de som bistår får til gjengjeld forhåndsreservere ei koie. Uten det nåværende reservasjonssystemet ville dette blitt vanskelig. En reservasjonsordning som tillot reservasjoner lengre frem i tid, ville også ført til at koiene ville blitt fullbooket lang tid i forveien. Dermed ville man måtte planlegge turen mange uker i forkant, mens man nå tross alt har mulighet til å dra på kort varsel. Vi ønsker stadig å bli bedre, og tar gjerne i mot forslag til endringer, både når det gjelder koienettet og reservasjonssystemet. Vi ønsker også alle interesserte velkommen til våre møter, turer og dugnader om man vil få mer innsikt i hva koiegruppa gjør og vil bidra til at enda flere studenter får glede av koiene.

God tur!

Sivert Eliassen
Styremedlem, NTNUI Koiene