En mer inkluderende kvinnedag

8 . mars er den internasjonale kvinnedagen, og merkedagen er like viktig som alltid. Vi trenger en markering av det vi har oppnådd, og vi trenger et fokus på det som gjenstår. Kvinnedagen er og bør være for kvinner. Men dersom vi skal lykkes med likestillingsarbeidet, må alle bli inkludert.

At merkedagen er for kvinner må ikke bli ensbetydende med at andre ikke slipper til. Hvis menn vil støtte opp under arbeidet som gjøres for å fremme kvinners posisjon i samfunnet, bør de tas imot med åpne armer. Da er det et minimumskrav at også de får en stemme i diskusjonen, både i forbindelse med kvinnedagen og øvrig, og slik er det ikke alltid nå.

Når det stemmes over forslagene til parolene til 8. mars-togene, så får ikke menn være med. Dette er problematisk fordi det skaper et inntrykk av at menn ikke har rett på feminisme på samme måte som kvinner. Da blir det fort forståelig at mange har vansker med å kalle seg feminist. Det skapes et monopol på definisjon av problemene. Kan vi da forvente at de som ekskluderes tar del i problemløsningen?

Vi er tjent med en inkluderende feminisme som favner bredt. Alle kjønn, raser, legninger, og politiske synspunkt må få slippe til i diskusjonen. Det må være greit at feminisme innebærer ulike ting for ulike mennesker. Det gir grobunn for gode diskusjoner, og heterogenitet vil alltid være berikende for debatten. Nylig har 8. mars-initiativet i Bergen gitt stemmerett til menn, dog ikke uten intern uenighet. Jeg håper resten følger etter snart.

For meg er feminisme synonymt med likestilling, og hovedfokuset er å jobbe mot kjønnsdiskriminering. Da er det oppsiktsvekkende at en bauta i dagens kvinnekamp, som markering av kvinnedagen og 8. mars-toget, ikke tar høyde for at personer som ikke står oppført som medlem av det kvinnelige kjønn i passet sitt, også vil bli hørt.

Det er ikke snakk om at menn skal mene noe om hvordan det er å være kvinne, eller at menn skal bestemme hva som er viktig for kvinner. Det er ikke engang snakk om at kvinnene ikke skal være i fokus. Jeg har lite tro på at en mann som dukker opp på parolemøte har noe annet ønske enn å delta i kampen for likestilling. Dette ønsket bør ikke begrenses av feilaktige forestillinger om at feminisme kun tilhører kvinner. Det skal godt gjøres at vi får bukt med urettferdighet, diskriminering, og underliggende strukturelle begrensninger uten at menn også tar del i arbeidet.