Få hodet opp av oljesanden

Kommentar

97 prosent av alle forskningsrapporter på emnet viser at dagens klimaendringer er menneskeskapte. De siste tre prosentene har nå blitt ettergått i sømmene av en forskningsgruppe fra Texas Tech University, som viser at hver eneste en av disse rapportene inneholdt feil i forskningsarbeidet som når rettet opp viste samme resultat som resten av de 97 prosentene.

Det er altså ikke et fnugg av tvil om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke. Det er heller ingen tvil om at det på norsk sokkel er olje- og gassindustrien som er den største klimasynderen. Den siste rapporten fra Statistisk Sentralbyrå viser at olje- og gassutvikling sto for utslipp av 15,1 tonn CO2-ekvivalenter i 2015.

Ifølge Parisavtalen, som Norge har skrevet under på og forpliktet seg til, skal Norge redusere sine utslipp av klimagasser med 40 prosent innen 2030. Regjeringen har i 2016 redusert klimautslippene med én (1) prosent, til øredøvende applaus. Hvor lenge er tretten år? Tretten år er en evighet – hvis man spør en trettenåring. Hittil sitter det ingen trettenåringer med rådgiverstillinger på Stortinget, så enten har regjeringen feilberegnet grovt, eller så har de en større tro på mirakler enn Kristelig Folkepartis åtte tildelte mandater skulle tilsi. Midt oppe i dette, dagen etter valget, uttaler Ap-leder Jonas Gahr Støre at partiet ønsker å samarbeide med Høyre og Fremskrittspartiet om en oljeutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Med klimaendringene og oljeindustriens påvirkning på dem et etablert faktum, er det vanskelig å se motivasjonen til politikerne i LoVeSe-saken. Enten har de i jakt etter oljepenger begravet hodet så langt ned i oljesanda at de ikke får det opp igjen, eller så har de et sterkt og ondskapsfullt ønske om å skade og ødelegge livsgrunnlaget for alle kommende generasjoner på deres vei ut døra. Da jeg velger å anta at politikere, i likhet med de fleste andre mennesker på kloden, til en viss grad er snille og anstendige mennesker, velger jeg å se bort ifra at motivasjonen er en målrettet ondskap. Grunnen som gjenstår da, er penger og fornektelse. Dette, og Arbeiderpartiet og LOs 185 300 arbeidsplasser.

Om vi et lite øyeblikk ser bort ifra den overhengende globale oppvarmingen som grunn til å fase ut oljenæringen, befinner man seg på Arbeiderpartiets side av saken. Og her ser det absolutt prekært ut å fortsette oljeletingen – for 185 300 tapte arbeidsplasser er uhyrlig mange mennesker som står uten arbeid. Og økonomisk sett er det vanskelig å se for seg hvordan Norge skal klare seg som velferdsstat uten et økende oljefond. Men om vi skal fortsette å se oljenæringen fra et økonomisk perspektiv, er det ikke til å komme bort ifra at dette ikke er en næring i blomst. Oljeinntektene har allerede sunket i flere år. Etterspørselen minker. Arbeidsplassene minker. Petroleumsfag gikk fra å være et ettertraktet ingeniørstudium, til å slite med rekrutteringen. Dette er fordi studentene har innsett noe de største stortingspartiene enda ikke har: oljenæringen er døende.

Den gjengse forbruker er mer miljøbevisst enn noensinne. Det grønne skiftet er i gang, og det er ingen forbigående fase. Den grønne trenden ikke bare er en trend, den er livsnødvendig. Det er rett og slett fullstendig økonomisk uforsvarlig å fortsette å pumpe milliarder av kroner inn i en døende industri. Fortsetter vi slik vi gjør i dag, vil oljeindustrien gå fra å være en inntektskilde for staten, til å bli en utgiftspost. Som tidligere nevnt: 185 300 mennesker er uhyre mange mennesker uten arbeid.

Omskoleringen av oljearbeiderne må starte nå, og en grønn industri må være på plass for å ta imot dem. Skal ha vi ha noe å leve av etter oljen, må vi etablere oss stødig på det nye verdensmarkedet. Skal velferdsstaten overleve, har vi ikke råd til noe annet. Alle vet hvor vanskelig det er å slå igjennom som skuespiller når du også jobber på kafé. Klimakrisen er et faktum.

Oljeindustriens endelikt er uunngåelig. Spørsmålet er hvor vi står når krakket kommer.