Charleston og kvinnekasting

Torsdag kveld hadde NTNUI dans sin årlige danseoppvisning i Storsalen på Studentersamfundet, som inneholdt alt fra charleston og boogie woogie til hip-hop og akrorock. Tittelen på forestillingen var «Working 9-5?» og inneholdt innslag som «Arbeidslyst», «Hva skal jeg bli?» og «Hitman» (leiemordere må vel ha jobb, de og).

Breakdance var også representert av blant annet «Streik», hvor dansere i refleksvester danset til en jazzversjon av Rage Against the Machines «Killing in the Name of». Det viser seg at selv i 2013 finnes det folk som praktiserer og behersker både vindmøllen og helikopteret. Tittelen til tross var ikke arbeidernes rettigheter et nevneverdig fokus.

Forestillingen inneholdt også flere synkroniserte gruppedanser, innenfor reggae hip-hop, west coast swing, sportsdans med mer. Det finnes noe å utsette på hvor synkronisert det faktisk var. Utførelsen kan neppe sammenlignes med OL-åpningen i Beijing, men hvis dette er prisen vi må betale for å ikke leve i et kommunistisk diktatur for det heller være.

Kveldens siste og kanskje mest storslagne nummer var «Flying Circus» av NTNUIs akrorock-gruppe, som blandet akrobatikk og swing. Hva det i realiteten betyr er at de mannlige danserne kaster de kvinnelige danserne veggimellom, men på en veldig respektabel og ikke-kvinnefiendtlig måte. Denne type dans er utrolig gøy å se på, det eneste skåret i gleden var at koreografien var til forveksling lik fjorårets.

Alt i alt var det altså en særs imponerende forestillingen. Selv om din kunnskap om dans skulle vingle mellom laber og ikke-eksisterende er det definitivt noe å få meg seg. Bare synd du nå må vente til neste år.