Dedikert og diagnostisert

Tekst: Maria Lund Krogstad

– Jeg har ikke sosial angst lenger, nå er jeg bare sosial. Og har angst. Men ikke sosial angst.

Sofie Frøysaa har nettopp hatt forestilling på Knaus for en fullsatt sal, med showet Ambisiøs og deprimert, der snakker hun om Tourettes, depresjon, lesbiske mødre, og psykisk helse. Selv om hun stadig er deprimert og har angst, har hun vokst av seg den sosiale angsten. Nå klarer hun å stå på en scene og gjøre narr av sine egne problemer.

– Jeg kan kødde med det som er vanskelig, selv om jeg vet at det kommer mange drittperioder igjen. For meg er det den eneste løsningen. Jeg kan godt gå dypt inn i det til venner og familie, men for meg er det mye bedre å bruke humor for å takle det, forteller hun.

I tillegg til å være deprimert har hun Tourettes syndrom. Da hun først fikk diagnosen Tourettes syndrom, lurte hun på hva i alle dager hun skulle med den, fordi den opplevdes som ganske ubrukelig. Tourettes er ikke som på tv, og hun opplever stadig å nærmest måtte bevise at hun virkelig har sykdommen.

– Folk tør ikke spørre om noen kan flytte seg på bussen, men å spørre hvilke tics jeg har, det tør de. Det er en rar greie, og jeg har liksom ikke Tourettes nok for dem heller. De forventer at jeg skal rope «hore» på upassende tidspunkt, for det er det de har sett på tv.

Forskjell på depresjon og nedstemthet

Frøysaa livnærer seg som komiker og foredrags­holder, og er veldig opptatt av å snakke om psykisk helse og belyse temaet på begge arenaene. Hun bruker pedagogutdannelsen sin til å holde foredrag i stedet for å jobbe som lærer, for slik å kunne ha fokus på barn i skolen som trenger tilrettelegging.

– Jeg ble utsatt for diskriminering i den grad at jeg ikke fikk tilrettelegging på skolen, og jeg synes det er deilig å få muligheten til å snakke seriøst om det nå. Jeg har også tenkt å skrive en bok om psykisk helse. Jeg har funnet min nisje, det er psykisk helse jeg er mest opptatt av.

Frøysaa er ikke redd for å snakke om ting som er tabu, selv om psykisk helse nå har blitt veldig inn. Showet hennes heter Ambisiøs og deprimert, og hun tror selv de to tingene henger sammen.

– Jeg har jo alltid vært ambisiøs, men jeg tror liksom ambisjonen gjør meg deprimert, og depresjonen gjør meg ambisiøs. Men jeg tror det er veldig typisk for vår generasjon å være overambisiøs og slite seg ut av det. Jeg har alltid vært ambisiøs og mye deprimert. Det er sånn det er.

I ungdommen hadde Frøysaa heftige depresjoner, som gjorde at hun måtte gå ett år av videregående om igjen. I ukesvis holdt hun senga. Hun er frem­deles deprimert av og til, og synes at folk ikke helt skjønner hva det vil si.

– Jeg føler folk burde vite forskjellen på en depresjon og det å være nedstemt. Når folk sier de er så deprimert over ikke å ha rukket ølsalget, så blir det litt sånn «eh, nei, det er du ikke». Å være deprimert er ikke når man ikke rekker ølsalget. Det er når man faller ut av livet.

– Målet er å ta over Norge

Hun reiser nå rundt i Norge med forestillingen sin, og har vært i de fleste store byene. Showet har slått godt an, men etter to forestillinger til føler hun det er på tide å skrive et nytt et, som ikke handler om Tourettes og lesbiske mødre.

– Jeg var den eneste heterofile i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og jeg synes det er kjempeviktig med homofiles rettigheter og å utdanne folk om diagnosen min. Men hvis man googler meg er det bare Tourettes og to mødre som dukker opp, så nå føler jeg at jeg må skrive et nytt show som handler om noe annet.

Frøysaa ble originalt dratt med på et standupkurs mot sin vilje, og trodde ikke det var noe for henne i det hele tatt. I 2011 begynte hun å holde noen fore­stillinger av og til. Nå har hun drevet med det profesjonelt i ett år.

– Det viste seg at jeg digga det. Jeg er egentlig ganske ny i bransjen, siden jeg bare har holdt på i ett år. Kanskje jobber jeg som lærer når jeg er femti og lei av standup, men nå er det dette jeg vil gjøre. Jeg satser nå og følger drømmen. Målet er å ta over Norge.