Dels bundet, dels fritt

KONSERT — OUTBOUND — VERKSTEDHALLEN

Det var med noe usikre forventninger jeg tok mine jomfruskritt inn i en ny verden: Svartlamoen og Verkstedhallen. Her skulle jeg høre flere av mine helter i en heller ukjent forening. Resultatet ble noe annet jeg hadde forventet meg. Eller hva forventet jeg egentlig?

Outbound består av Bergmund Skaslien på bratsj, Nils Olav Johansen på gitar og vokal, Thomas Dahl på barytongitar og Audun Kleive på trommer. Etter å ha lett opp musikk av dem, fant jeg ut at disse bare har et par andre konserter bak seg flere år tilbake, da uten trommis! Konserten var en avslutning av konsertserien "In diem vivere (Impro vs Komponist)", som har pågått en stund nå. Serien har blitt ledet av bratsjist Skaslien, og formålet har vært å bringe fram musikk som forener improvisasjon og komposisjon, "uten at det blir et forskningsprosjekt" som Skaslien skulle ha det til. Man kan jo finne slik forening i mye jazz, men artig å ha en serie dedikert til akkurat dette!

Konserten startet med oppvarming fra Svartlamoen Hardkor. Uten å bli overanalyserende, vil jeg påstå at dette var et slags mannlig, ukonvensjonelt, amatør-Trondheim Voices. For å understreke mitt poeng, kan jeg oppsummere første låt: Masse tilfeldig undulatplystring som ledet inn til unison undulatplystring etterfulgt av en unison "KUKK!". Det føltes like godt å skrive det som å høre det. Etter disse hadde fått sitt kvarter på scenen med mye artige numre, kom selve bandet på scenen. Numrene besto, som antatt, av komposisjoner av Skaslien med store deler improvisasjon. For meg framsto selve komposisjonene som litt usikre i starten, men mer klare etterhvert. Dette kan ha vært startvansker blant utøverne, eller rett og slett at jeg fikk for mange lydinntrykk på en gang i starten.

Bratsjist Skaslien kjørte full pupp på klangen, og hadde mange klare, flytende linjer oppå det hele. I tillegg fungerte han som dirigent på deltid, og fikk blant annet blandet inn Hardkoret på diverse deler.Trommis Kleive var en av de mer impulsive trommisene jeg har hørt. Alt han gjorde var fra hjertet (gjerne underdelt med munnen), og han hadde enormt fokus på samspill framfor briljering! Hele tiden smakfullt trommespill, og aldri kjedelig.

Gitaristene Thomas Dahl og Nils Olav Johansen er nok de fremste jazzgitaristene vi har i landet, og sammen utfyller de hverandre nesten perfekt. Dahl måtte store deler av tiden ta bassrollen på sin barytongitar, men karakteristikkene hans skinte ofte gjennom allikevel. Den myke touchen var der uansett hvor mye trøkk han kjørte på med. Man forstår hvorfor han blir kalt "den norske Bill Frisell".

Der Dahl høres ut som han slår på ei pute, høres Nils Olav mer ut som han kvesser kniven. Nils Olav har en veldig staccato, spiss lyd man kan forbinde med John McLaughlin (bare ikke like statisk). Og der Dahl har en klar personlighet på gitaren, har Nils Olav et tosifret antall klare personligheter.

Gjennom hele konserten fikk vi innblikk i Skasliens kompositoriske hjerne, noen verker sterkere enn andre. I tillegg skinte hvert enkelt medlems særpreg såpass gjennom at lignende samspill finner du ikke ellers! Jeg likte ekstra godt de lange strekkene de tillot seg for å gi rom til Hardkoret. Hele opplevelsen ble mye mer livlig, mye mer organisk slik sett.

Alt i alt en noe annerledes, høy, men sterk konsert av Norges ledende improvisatører. Outbound var et prosjekt som inspirerte, og som jeg definitivt vil høre mer av.