«Du var fin. Pule?»

Hver vår øker den single andelen av befolkningen betraktelig. I følge min egen forskning, er det mest sannsynlig en effekt av faktorene sol, en gjennomtrengende følelse av generelt å være lei av tilværelsens uutholdelige letthet, og den menneskelige fristelsen ved utsikten til et nytt glitrende leketøy. Spørsmålet er «å dumpe eller bli dumpa», som Shakespeare så flott ville ha uttrykt det i jambisk pentameter.

Men frykt ei, mine venner! Det er håp i de foldede, mobiltrykkende hender. Det finnes nemlig en håpefull arena der menneskene er fryst i sine mest flatterende vinkler under optimal lyssetting, og der alle er på jakt etter ekte kjærlighet. Mirakelet kalles Tinder, og bør i disse dager være et kjent fenomen, og en etablert virkelighet for de fleste. Herligheten komprimerer et helt menneske til seks bilder, og 500 tegn til å oppsummere seg selv. I et samfunn som stadig skal effektiviseres, er multitasking på alle områder den riktige veien å gå. Nå har jeg muligheten til å lete etter den rette mens jeg samtidig sitter hjemme i pysjen og skriver moduloppgave, og særlig mer effektivt enn det kan man ikke kreve av 2015.

Som en bonus blir vi gode selgere. De reelle menneskelige kvalitetene er tross alt ikke så viktige, det viktige er å selge produktet som er oss selv. Du liker å gå på fjellet med ei dau rype hengende over skuldra? Liker! Du har svømt i basseng med en delfin? Liker! Du står naken på badet og tar bilde av deg selv i speilet? Liker! Klart selvtilliten får en knekk hver gang man ikke oppnår den O så potensielt livsomveltende matchen, men det er bare sunt å bli påminnet sin egen utilstrekkelighet nå og da.

Ungdommen har nå erobret nettdatingen, som før var en pinlig liten sak forbeholdt de aldrende og desperate. Riktignok kommer gamlingene smygende inn på Tinder etterhvert, og det er håp for alle når øvre aldersgrense er ikke- eksisterende. Alle vet at alt som har vært, en gang vil komme tilbake, og det gjelder også de utdødde sjekkereplikkene som vekkes til live på mest sjarmerende vis. Noen mener likevel at det enkle ofte er det beste, og nøyer seg med å åpne samtalen med emojiene som forestiller pekefinger og OK-tegn, etterfulgt av spørsmålstegn.

Av og til sklir den virtuelle verdenen uventet sammen med den virkelige. Som for eksempel når en av matchene dine dumper ned i setet rett overfor deg på bussen, og blikkene deres låses i pur skrekk. Men det er prisen å betale for å være aktiv på Tinder.

Den eneste forutsetningen for denne unike tilgangen til hjerter på rekke og rad, er at du har en smarttelefon, og har du ikke det så fortjener du i grunnen ikke kjærlighet.