Familien, på godt og vondt
Moss-baserte Superfamily er omtalt som et av Norges beste liveband, og det startet bra på Blæst. Hiten «Warszawa» hentet fra platen ved samme navn starter ballet, en utsøkt låt det virkelig står respekt av. I 2007 vant bandet Spellemannsprisen for beste popplate med nettopp Warszawa , den nyeste av deres to langspillere. Det skulle med andre ord være nok av kvalitativt sterkt materiale å servere de oppmøtte.
Dessverre blir det ikke helt slik. En til fingerspissene gjennomført look, hvor samtlige av bandets syv medlemmer bærer trange klær, tynne slips og spisse sko, blir symptomatisk med det som mangler i mye av musikken. Det blir mye energi og publikumsfrieri, mens låtene dessverre ikke alltid står i stil med det ytre engasjementet.
Dessverre arter konserten seg som en leksjon i synth-basert populærmusikks feller og suksessformler. Et lite knippe låter fungerer utmerket, mens mye kan karakteriseres som intetsigende og pregløst, hvor publikums reaksjon er å prate og bevege seg rundt i lokalet. Det er Kim Granholts traktering av synth og andre tangenter som bærer de låtene som i utgangspunktet ikke er så mye å skryte av.
Også vokalist Steven Wilson utmerker seg gang på gang med sin storslåtte og flotte vokal. På «I Could Be A Real Winner» er publikum igjen med for fullt, og som på de andre sterke låtene fungerer det utmerket.
Dessverre er påfølgende låter nok engang noe sidrumpet, sett bort ifra en stadig intens innlevelse fra scenekanten. Man får servert den ene etter den andre låten som ikke er mer minneverdig enn at den flyter over i neste. Mot slutten av konserten blir det bare mer og mer irriterende at et band som kan lage helt fantastiske enkeltlåter, samtidig serverer fansen den rake motsetning. Heldigvis er det fantastiske «The Radio Has Expressed Concerns About What You Did Last Night» som avslutter. En låt som viser hva superfamilien kan på sitt beste.
