Frelseren med skarre-r

John Olav Nilsen og Gjengen - Samfundet- 19. januar

For fire år siden sto denne Bergensgjengen på nøyaktig samme scene, da som deltagere på årets urørt. Nå er det uhørt om du ikke har hørt om disse gutta. Tredjeplata er unnagjort, spørsmålet er om pilen vil fortsette å peke i retning himmelen.

At de har bygd seg opp en egen menighet bevises fra første sang. Allerede her synges det med for full hals. Når de så valser opp med "Valiumsvalsen" som låt nummer to, er det en umiddelbar kontakt mellom publikum og Gjengen. Hele Storsalen er fylt med mennesker som er oppriktig interessert i hva de på scenen har å komme med. Det flyr tidlig halvlitere gjennom lufta. John Olav danser med innlevelse og pasjon.

Etter at Nilsen tidligere denne uka gikk ut og kritiserte artister som tror at det automatisk blir kvalitet når man går fra å synge på engelsk til å synge norsk, betyr det at han har noe å bevise. Og bevismaterialet leveres i fleng. Det er bare én Nilsen fra Bergen og han har noe den andre muligens mangler, nemlig gatekredibilitet.

Med "Diamanter og Kirsebær" eksploderer Storsalen i allsang. John Olav har en aura rundt seg som lett henleder tankene til noen sexy pistoler fra Storbritannia et par desennier tilbake. Uten at han prøver spesielt hardt. Han bare har det. De er definitivt ikke fremmede i vår by, og det kan se ut som om Nilsen og Gjengen også føler seg litt hjemme. Jeg tror på hvert eneste ord som formidles og tar meg selv i å synge med på kav bergensk. Det skulle normalt sitte langt inne.

For publikum er de nye sangene fra høstens album "Den eneste veien ut" like veletablerte som sangene som for alvor gjorde denne gjengen kjent. Dette er ekthet. Dette er stor poesi. I går var John Olav Nilsen og Gjengen trøndere, eller var det motsatt?

Med karisma og kredibilitet kommer du langt. Jeg vil gå så langt som å påstå at Trondheim i går fikk besøk av landets råeste rockeband for tiden. I går spiste publikum kirsebær med de store.