Hysterisk impro
ANMELDELSE: Improschmimpro og Det andre teater lekte med mord på Samfundet onsdag kveld.
Utgangspunktet for den ISFiT-arrangerte forestillingen var improvisasjonsteater. Under stykket Murder, she improvised hadde ensemblet på scenen likevel en ramme. Stykket er laget etter en ide fra det amerikanske teaterkompaniet Dad’s Garage, og er en hyllest til den klassiske krimsjangeren med referanser til eksempelvis Agatha Christies verker.
Året er 1923 og vi befinner oss på cruiseskipet M.S. Eastern Sun. Gjestene og besetningen utgjør til sammen et knippe tvilsomme karakterer. Vi møter kapteinen Old Nick og datteren, skipets eier Mr. Goldsteen og hans kone, skipets sangerinne, trompetspilleren Fast Fingers og ikke minst den erfarne journalisten Vegar Vulf. Fortelleren har også en viktig rolle. Han driver handlingen og bryter inn med viktige kommentarer og ville påfunn for å lede skuespillerne. Ved hjelp av publikumsdeltagelse foreslås dyrearten giraff, og dermed er den hittil ukjente selskapsleken Giraffen i gang.
Tampong og morrabrød
Det var drevne skuespillere på scenen. Mimikken var god, og i overensstemmelse med sjangeren passelig overdrevet. Det samme kan sies om replikkvekslingen, som var presis og satt godt. Dette gir muligheter for et morsomt uttrykk, men i improteater er den viktigste ingrediensen solide og underholdende påfunn som driver handlingen og skaper komikk. Faktorer som bidro til dette i Murder, she improvised var den delvis fastsatte rammen, fortellerens kyndige grep om fortellingen, samt lapper med ordforslag til videre handling. Skuespillerne ble nemlig med jevne mellomrom bedt om å trekke lapper opp av ei tønne på dekket. Dette gav handlingen uventede vendinger, slik som da trompetisten ble drept med en kjærlighet på pinne, Mr. Goldsteens morrabrød, tampong i skuddsår og Vegar Vulfs hyppige og effektive judotriks.
En kvalitet i denne formen for teater er muligheten til å ta i bruk feil som komiske innslag. Dette ble godt utnyttet da skuespillerne gikk inn på scenen til feil tid, og ved kverulering mellom skuespillere og forteller. Et eksempel er da fortelleren sier: «resiter diktet, ikke se på meg med et smøraktig uttrykk i fjeset». Generell slagferdighet førte til mange artige poeng.
– Du er en isfitte
Murder, she improvised utviklet seg til å bli en veldig morsom forestilling med gode skuespillerferdigheter og fin balanse mellom fjas og handling. Stykket varte i nesten to timer, men ble aldri kjedelig. Ikke alle skuespillerne hadde like mye å spille på, noen var litt treige i replikken, og ble derfor noe anonyme. Publikumsinnvolveringen var lav, med to-tre deltagende øyeblikk.
Tross disse innsigelsene, gikk forestillingen likevel jevnt og trutt framover til siste stund, da morderen avslørtes av Vegar Vulf ved den avsluttende replikken: «Du er en isfitte, en isfit».
