Ingen frelse uten smerte
Pain of Salvation - Scarsick
Innenfor sjangeren progressiv metall er svenske Pain of Salvation blant de aller største, og når de nå lanserer sitt første album siden 2004 er spenningen høy. Etter den akustiske liveskiva 12:5 og rockeeposet Be , hvilken vei tar de denne gangen?
Showet åpnes med tittelsporet "Scarsick", som starter med et riff både Clawfinger og Evanescence har lekt med før dem. Den halvrappende snakkesyngingen som preger låta minner også om Clawfinger, med et snev av Falco (om noen husker "Rock me Amadeus"). Ut fra min begrensede erfaring med Pain of Salvation, er det en del nye grep å spore her, men den gode, gamle trøkken er fortsatt til stede, og både tittelsporet og den påfølgende "Spitfall" er sterke bidrag til skiva.
Dernest kommer et par låter som ikke gjør noe fra eller til, utenom å understreke selvhøytideligheten bandbildet på baksiden av coveret foreslår. Der er bandet avbildet i bare overkropper i en skråning, med gravalvorlige blikk ut mot horisonten. Denne seriøsiteten løses for alvor opp i låta "Disco Queen", en diskokrydret sak med refrenget "Disco Queen / Let's disco!". Den bryter opp gangen i CD-en på en god måte, men den hadde på ingen måter behøvd å vare over åtte minutter.
Først i den neste "Kingdom of Loss" føler jeg at vokalisten Daniel Gildenlöw kommer til sin rett, og fortjener all den skryten han får. Tekstmessig er det en sang som er kritisk til livsstilen vår ("It's all for sale, all for sale / Welcome to the planet Earth, please dont ask us what it's worth"). Musikalsk er det en perle som går fint til teksten, av og til kontrasterende.
I den grad hele albumet kan svelges i én gjennomhøring, har man fått med seg fem veldig gode låter som har kraftige driv og vel gjennomtenkt produksjon. Det er også tilløp til flotte vokalpartier, og instrumenteringen er som alltid god, selv om skiva ikke alltid er så teknisk avansert som man kanskje kan forvente av dette bandet. Mellom de fem høydepunktene er det imidlertid en del vomfyll som ikke evner å engasjere om man ikke elsker Pain of Salvation-sounden fra før. Samtidig er det ingenting direkte dårlig her, og de gode partiene veier mer enn opp for de middelmådige.
Selv om dette umiskjennelig er metallvirtuosene Pain of Salvation, går de også nye musikalske veier på samfunnskritiske Scarsick . Tilhengere av brutal (men ikke nødvendigvis tung) og godt utført metall vil finne mye godsaker her.
