Innrømmer tannløs trønderkunst
Kunsten i Trondheims bysentrum karakteriseres som «sidrompa» og «mangelfull». Kommunen innrømmer at kunsten kunne vært mer utprøvende.
Tekst: Marte Borhaug, Arve Rosland
OFFENTLIG KUNST
Han mener at det er viktig å skille mellom monumenter, dekorasjoner og kunst.
– I Trondheim er det mye av de to første, mens den frie kunsten, slik jeg definerer den, er mindre utbredt.
Unik investeringsordning
Rådgiver for kunst i det offentlige rom i Trondheim kommune, Ulrika Wallin Johansen, innrømmer at den trønderske bykunsten godt kunne pirret litt mer.
– Historisk sett er kunsten i Trondheim veldig A4. Det er ingen store overraskelser her, medgir hun.
Dette har sammenheng med at den offentlige kunsten i Trondheim tidligere hadde dårlige rammevilkår. Midlene til kunst i bybildet var begrenset til utsmykning av nybygg og restaureringsprosjekter, ved at en liten prosentdel av budsjettet til hvert byggeprosjekt var øremerket kunst. Trondheim kommune ønsket en endring, og våren 2003 trådte en ny ordning i kraft for å snu kursen.
– Den nye ordningen er unik både nasjonalt og internasjonalt. Nå går 1,25 prosent av kommunens investeringsbudsjett til kunst, sier Wallin Johansen.
For 2006 tilsvarer dette nærmere 12 millioner kroner.
Kommunens nye satsing har blitt karakterisert som en byråkratisk genistrek, men på tross av dette har ikke byens mangfold av kunstnere kommet bedre til syne i Trondheims bysentrum.
– Vi har foreløpig konsentrert oss mest om prosjekter utenfor sentrum, som for eksempel i Rosenborg park, Ladeparken, Brattøra og Iladalen, forklarer Ulrika Wallin Johansen.
Utfordrer kommunen
Anya Magnussen er kvinnen bak den omdiskuterte fasadeutsmykningen av Nova kinosenter. Hun mener det er altfor lite kunst i bysentrum, og etterlyser kommunale tiltak for at unge kunstnere skal få muligheten til å bidra.
– Kommunen bør være på banen mer aktivt for å få i gang tverrfaglige prosjekter med kunstnere fra forskjellige institusjoner, sier hun.
Hun peker på at Trondheim er en by med lang historie, samtidig som den huser Norges ledende universitet innen teknologi. Dette burde komme til uttrykk gjennom kunsten i sentrum.
– Bysentrum er Trondheims ansikt utad. Kunsten bør bidra til å gjenspeile mangfoldet som finnes i byen, og kommunen har et særlig ansvar for å initiere utfordrende og eksperimentell kunst, mener Anya Magnussen.
I følge Ulrika Wallin Johansen ser kommunen verdien av unge kunstnere, noe det finnes flere eksempler på.
– Blant annet er studenter ved arkitektutdanningen på NTNU involvert i Tillerprosjektet, der tre studenter får utsmykke Østre Rosten denne høsten, sier hun.
Flere nyanser
I Stavanger har Anthony Gormleys kunstverk Broken Column vakt oppsikt. 23 like, sandblåste jernavstøpingar av kroppen til Gormley er satt opp på utvalgte steder i sentrum, både i det offentlige og private rom.
– Dette er et godt eksempel på kunst i bybildet som skaper debatt. Det er nesten umulig å passere disse uten å stoppe opp og undre seg, sier Professor Anne Karin Furunes ved Kunstakademiet i Trondheim (KiT), og konstaterer at lignende installasjoner foreløpig ikke finnes i Trondheim.
Ifølge Furunes behøver vi en diskusjon om kunstverk og kunstnerens rolle i det offentlige rom i dag.
– Før i tiden begrenset kunsten seg til monumenter over folkehelter som Olav Trygvasson, men i dag skal den også fylle flere funksjoner.
Furunes mener likevel at debatten krever større nyanser enn hvorvidt kunsten provoserer eller ikke.
– Alle kunstnere ønsker dialog, men kunst kan både ha et kortsiktig provokativt språk eller fungere utfordrende over tid, sier Furunes, og presiserer at kommunen viser vilje til å utfordre grensene for kunst i det offentlige rom.
