Jakten på byens beste burger

Tekst: Andreas Gregersen og Øyvind Runde

BÆR OG BAR

Vi begynner på Bær og Bar ved solsiden. Vi tester vegetarburgeren deres, da vi uansett kommer til å dytte i oss nok animalsk fett til å få tettet samtlige blodårer i kroppene våre innen resten av burgertesten er over. Det er likevel en kjensgjerning at smakfulle burgere ofte inneholder mye fett av den mettede sorten, så hvor god kan egentlig denne burgeren være?

Burgeren koster 139 kroner, og serveres i brød med dressing, sedvanlige burgergrønnsaker, og pommes frites ved siden av. Burgeren er såpass stor at den får oss til å tenke på scenen fra Spinal Tap, der gitaristen irriterer seg over at han ikke klarer å brette en vanlig servelatskive sammen for å få den til å passe proporsjonalt på brødskiven. Scenen er kanskje komisk, men akkurat her føler vi virkelig med spinal tap. Konsistensen er likevel så god at det egentlig er helt greit at burgeren ellers kunne vikariert som frisbee.

Den har dessuten en fin stekeskorpe som burde gjøre seg godt sammen med mykt brød og friske grønnsaker. Dessverre er brødet kaldt og seigt, og dette ødelegger helhetsinntrykket. Pommes fritesen er derimot akkurat passe fritert, akkurat passe saltet, og løfter virkelig burgeren opp til å bli en fullverdig middagsrett. Akkurat passe ålreit.

Terningkast 4

SOT

Turen går videre til sot, som ligger kun et steinkast unna Bær og Bar. Og da snakker vi et reelt steinkast, og ikke et kilometerlangt eiendomsmegler-steinkast. Vi forventer derfor hard konkur- ranse fra denne nyåpnede burgerbaren. Stedet lover allerede godt, med kule lokaler og et av byens beste ølkart.

Vi bestiller to SOT-burgere, en av rødbeter og en av storfe. Vi begynner med rødbeteburgeren til 89 kroner. Den hviler lekkert i friske grønnsaker, god dressing, og husets eget surdeigsbrød. Selve rødbeteburgeren smaker mildt av rødbeter, og det blir lite som erstatning for en vanlig kjøttburger, og hadde fortjent flere smakfulle ingredienser. Den er heller ikke så stor, men er tjent med nettopp det, da den gir plass til en munnfull av alle elementene på burgeren samtidig. Sammenlagt fungerer det veldig bra.

Terningkast 5

Storfeburgeren koster ti kroner mer, men ser også ti kroner bedre ut. Kjøttet er perfekt stekt, akkurat passe kompakt, og har en smak vi aldri før har kjent kvaliteten av på uteservering til en drøy hundrelapp. Kjøttsmaken er i sentrum, men gir rom for grønnsakene, som også utgjør en viktig rolle på denne bortimot perfekte burgeren. SOT-burgeren er en fest i munnen der alle er invitert, og vi kan ikke annet enn å applaudere.

Terningkast 6

GRAFFI

Tredje sted ut er Graffi, også på solsiden. Etter lang ventetid kommer en sur servitør med menyene våre. Vi vet at vi er en gjeng bestående av halvveis frastøtende unge menn, men vi trodde likevel det var mulig å smile til oss. Vi ønsker å drikke vann til burgeren, da det er både godt og gratis. servitøren ser ut til å bli oppriktig grinete, tilsynelatende fordi vi er studenter og tenker økonomi. Videre bestiller vi en Jackburger med bernaise og soppstuing til 169 kroner, en pris som ser ut til å nøytralisere servitørens humør igjen.

Etter lengre ventetid kommer burgeren, hvis presentasjon ødelegges av all soppstuingen. Den ligger tilrettelagt slik at den ligner en burgerblekksprut som venter på å løfte soppstuing-tentaklene sine og hoppe opp i ansiktene våre. Vi dør sikkert av angrepet også, da betjeningen på Graffi ikke ser ut til å være til stede. Den sure servitøren forsvant nemlig etter å ha slengt burgeren på bordet.

Kjøttet på burgeren er også et sorgens kapittel, med en innside som vitner om å være kokt fremfor stekt. Den store smaksopplevelsen uteblir et sted bak kilometerne med saltgruve de trolig har krydret burgeren vår med. Det verker i munnen i det vi vinker farvel til vår uttørkede ganehud. Vi ble mette, men det som står igjen som det mest positive ved Graffi er skadefryden vi ble fylt av ved å iaktta en servitør som tydelig hatet sin egen arbeidsplass. Og skadefryd er jo en form for glede, det også.

Terningkast 3

BURGER KING

Ingen burgertest er komplett uten å stikke innom en av de virkelig store. Derfor går turen til Burger King i olav tryggvasons gate. det de serverer her anses gjerne for å være annenrangs mat, til og med i forhold til den oversaltede og kokte Graffi- burgeren. Vi gleder oss derfor stort til å se hvordan burgeren kommer ut i testen vår.

Vi går for cheeseburgermenyen til 59 kroner, og fyller opp begeret med cola. Vi finner ut at dispenseren er innstilt på et blandingsforhold med noe lite vann, noe som får brusen til å smake ufryst Mr. Coolio. Men knapt før vi får tenkt tanken er burgeren vår plutselig ferdig, og vi smaker først på pommes fritesen. Den er dårlig fritert, ganske dvask, og smaker ikke så mye. Så står burgeren for tur, og vi sperrer øynene opp. Jøss, dette er jo bedre enn Graffi!

Kjøttet er langt bedre stekt, og mer smakfullt. annenrangs matstempelet til tross, smaker det faktisk ekte kjøtt. Resten av burgeren er derimot ikke all verden, med store mengder stram ketchup og sylteagurk som er så dominerende at vi verken kjenner noe av brødet eller de litt slappe grønnsakene. Den er også ganske salt, dog på en mer subtil måte enn hos Graffi. Burgeren var uansett langt mindre forferdelig enn forventet, og vi forlater Burger King litt blidere enn da vi kom inn.

Terningkast 3

SESAM

Utstyrt med snart fulle mager, og desto mer objektive smaksløker, går turen til sesam utenfor studentersamfundet. Ingen av oss har spist denne burgeren edru før, så dette kan bli artig. Vi nøyer oss med en liten 100-grams sesamburger, da plassmangel etter fire andre serveringssteder har meldt seg. Lokalet er knøttlite, men dette er tross alt gatekjøkkenmat – vi vet hva vi går til.

Her er burgeren i fokus, uten dvask pommes frites og annet dilldall, og den kommer ganske kjapt. For første gang i våre liv tar vi den første biten av en sesamburger uten at smaken preges av egen fylleånde. Vi husker hvordan denne burgeren har fremstått som himmel på jord etter sene kvelder på Samfundet, men nå smaker den nesten ingenting. I motsetning til testens andre burgere fremstår dette mer som en krydret fettklump i et brød.

Brødet er riktignok stort og pent, og har rikelig med salat, men denne er noe smakløs. Det er også i overkant mye dressing på burgeren, som også er litt for salt. Vi konkluderer med at denne burgeren umulig kan være komponert med noe annet formål enn Samfundet-fylla i tankene, og isolert i en hamburgertest blir dette for fett og for salt, og ikke minst smakløst. det eneste som stikker seg frem, morsomt nok, er sesamfrøene på brødet. De tilfører en god nøtteaktig smak som samtlige av de andre stedene vi har vært på gjerne også skulle hatt på sine brød.

Terningkast 3

Hør mer om burgerbefaringen i radioprogrammet Postkåkk.