Komedie på sparket

Improteateret er noe helt annet enn vanlig teater. Her sitter publikum med makt til å forme scenen og straffe skuespillere som ikke lever opp til forventningene.

Hat og kjærlighet

Det er kveld på klubben, og en UKE-funk deler ut lapper som publikum kan skrive hva de vil som innlegg til kveldens show. På scenen henger en tavle med fire navn listet opp under tittelen «elsk & hat». Plutselig hopper en av kveldens fire skuespillere opp på scenen og forklarer publikum hva som venter dem på scenen. Skuespillerne bytter på å regissere korte sketsjer, og etter hver sketsj skal publikum rope enten «elsk» eller «hat». Kveldens mest elskede vinner en klem, men blir du hatet vanker det straff i det røde lyset.

Publikum er sjef

Ingen vet hvordan det kommer til å gå på forhånd, inkludert de som står på podiet. Det er ingen replikker å huske, ingen sketsjer planlagt på forhånd. Publikum får i stor grad være med å styre ved å bestemme tema, sted, tittel og handling på scenen. Men i hovedsak er det regissøren som styrer. Han kan for eksempel bestemme hvem som får lov til å snakke, når det er lov til å snakke og hvordan det skal snakkes. Spillereglene kan han selvfølgelig også endres underveis.

Slagkraftig humor

Kvelden sparkes i gang med en irsk drikkevise som publikum har valgt skal handle om korte skjørt. Sangen slår an, og lista legges høyt for resten av kvelden. Skuespillerne er ydmyke og publikumsnære – i kveld er det ingenting som er feil eller flaut, det skal bare være morsomt. Showet fortsetter med spontane, absurde sketsjer på løpende bånd, kun avbrutt av skuespillere som straffes. Vi møter rollefigurer som bare har én vokal til rådighet, noen som bare har to replikker og tomanns stumteater, hvor den ene er skuespiller og den andre står for lydeffektene. Noen få scenener blir hatet, ikke fordi de er kjedelige, men for de som blir elsket er herlig spontane og utløser latterbrøl av dimensjoner.