
Skjeve rytmer smeltet sammen
Bengalo og Farmers Market åpnet Transform på et fullsatt Dokkhuset. Det låt flott, men også en smule arrogant, mener vår anmelder.
Det var duket for dobbelkonsert med Bengalo og Farmers Market onsdag. Førstnevnte er et trondheimsband som i den siste tiden har turnert på Balkan med sin blanding av serbisk folkemusikk, rock, greske sanger og romani-tematikk. Fra første nummer er det klart at det er Jovan Pavlovic og hans trekkspil som leder an. Bandet har en voldsomt god bruk av volumvariasjoner, men det er lite plass til de andre musikerne i det første nummeret. Dette blir derimot bedre med en gang vokalist Anne Fossen kommer på scenen i andre nummer. Med muligheten til å veksle soliststemmen mellom trekspill og vokal blir det hele plutselig mye mer interessant. Det blir etter hvert også bedre plass til trommeslager og bassist som begge gir det hele klare undertoner av klassisk rock, noe som passer godt sammen med det kraftfulle utrykket til gruppa.
Med en gjesteopptreden av Petar Ralchev får bandet også framhevet det et mer rendyrkete folkemusikkpreg. En opptreden som alene ikke står som noe stort høyedpunkt men alikevel skaper et fint brudd i konserten. Med avslutningsnummeret som et definitivt høydepunkt på konserten sender de stafettpinnen elegant videre til Farmers Market.
Farmers Market har blitt bejublet for sitt siste album Surfin' USSR, som gruppa også vant en Spellemanspris for. Der mange innen world music blander etniske toner og folkemusikk med sjangere som jazz, klassisk, rock og reggea tar Farmers Market steget noe lenger og omfavner så og si alt. Fra Carola til frijazz. Fra norske folkeviser til amerikansk filmmusikk. Alt kjørt gjennom den musikalske vidundermaskinen, ispedd en dose popkulturelle referanser og halsbrekkende instrumentale prestasjoner.
Det åpner da også med en instrumental lykkerus i form av låta Kalashnikow Wedding. Multiinstrumentale Stian Carstensen leder an, men man vet aldri helt hvilken vei sangen tar veien. Det mest imponerende med Farmers Market er kanskje hvordan de klarer å få plass til så mye musikk på én gang uten at de går i veien for hverandre, eller ender opp i et rent anarki. Et lydbilde som er fylt til bristepunktet, men likevel oppleves som klart.
Der Bengalo bruker serbiske folketoner er det bulgarske toner som ligger til grunn i store deler av musikken til Farmers Market. Skal man klare å telle takten må man holde tunga rett i munnen.
At bandet har det gøy er heller ikke vanskelig å se, Carstensen lurer publikum ut i feil klappetakt gang på gang. Det er både fornøyelig men føles også nærmest en smule arrogant, publikum slipper bare halveis inn på musikken og det kan virke som om bandet trives mer med å spille for hverandre enn for publikum. Dette gir igjen seg utrykk i et publikum som bare halvveis lar seg rive med. Alt i alt er det alikevel en flott åpning på Trondheim World Music Festival med en god og klar tråd gjennom begge konsertene.