KI blir aldri fornøyd med deg

Noen av oss husker tiden da venner, foreldre eller universitets ansatte var de eneste som leste gjennom semesteroppgavene våre, da Wiki­pedia og Store norske leksikon var høydepunktene i Google-søket med de beste forklaringene. Så kom kunstig intelligens (KI) og endret alt.

Etter lange timer med tunge begreper og akademisk språk kan KI forklare nesten alt av pensum som om vi gikk på barneskolen igjen. Det er fristende å bruke disse oppsummeringene, forklaringene, og tilbakemeldingene. Vi stoler mindre på oss selv, og prøver derfor ikke å forstå på egen hånd først. Under ligger en usikkerhet, en leveringsfrist og en eksamensdato.

Mange setter nå sin lit til at KI kan forklare og formulere pensumet, i stedet for at vi bruker tid på å gjøre det om til egen kunnskap og stoler på egen forståelse. «Har jeg forstått dette riktig? Er dette godt nok? Skriver jeg bra nok?». KI har de «riktige» svarene.

Ingen vet hvordan vi burde forholde oss til KI. Ett av problemene jeg har sett underveis i utdanningen, er når vi begynner å sammenligne oss med KI sine formuleringer, eller lar KI vurdere om «det er godt nok»: Da glemmer vi at vi er mennesker på et studium og ikke en algoritme.

Jeg vet hvordan det er. Med lange kvelder hvor jeg har spurt KI om alt fra idéer til fullstendige omskrivinger, har jeg følt meg dummere hver gang – helt til jeg skjønte at KI aldri blir fornøyd. Den finner alltid småpirk som kan forbedres og tenker alltid på noe jeg har glemt.

En liten hemmelighet: Universitetet er en læringskurve; hele poenget er å utvikle evnen til å kunne tenke kritisk og til å stå for egne konklusjoner. For sensor er det ikke viktigst om du har forstått det «riktig», men heller om du kan forklare hva du forstår og begrunne synet ditt på det, helst med litt selvtillit og originalitet.

KI er et fantastisk hjelpemiddel, men som en av studentene som ikke har fått opplæring i KI er min mest sentrale erfaring: Det er bortkastet å bruke tid på å diskutere som om KI har fasiten. Hadde du diskutert slik med en venn? Jeg tror ikke det. Det er skummelt å stole på seg selv, men tenk at vi er her for å lære – ikke for å tilfredsstille eller sammenligne oss med en algoritme.

LES OGSÅ:  Studenter bruker rekordlite tid på studiene