Bifile får ikke feiret hele seg

Ifølge levekårsundersøkelsen for skeive gjennomført av barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) fra 2021 skårer bifile dårligere på psykisk og fysisk helse, og opplever også mer vold, trusler og overgrep, sammenlignet med heterofile, lesbiske og homofile. 

– Min erfaring er at det er mer utfordrende å være bifil enn mange tror, men det blir ikke snakket så mye om, sier Marie Hammergren. 

Den 23 år gamle medisinstudenten forteller at det kjentes helt riktig da hun først oppdaget at hun likte jenter, men det tok flere år – og var langt vanskeligere – å akseptere at hun fortsatt likte gutter. 

– Jeg følte at jeg måtte velge mellom å like gutter eller jenter; det plaget meg mye.

I dag er hun åpent bifil, men opplever at legningen ikke blir anerkjent i samfunnet.

 LES OGSÅ:   Pride 2025 i bilder

Å viskes vekk 

Hammergren opplever ofte at andre antar hvilken legning hun har. Selv når hun forteller at hun er bifil, blir det ofte glemt og sjelden anerkjent. 

– Det er lett at bifile forsvinner. Selv om folk egentlig vet at vi finnes, så glemmer de oss såpass ofte at vi fortsatt viskes vekk, forklarer hun. 

Uavhengig av hva Hammergren gjør, får hun aldri aksept for å være bifil. Hun forteller at det føles som om identiteten hennes ikke eksisterer. 

– Hvis jeg er sammen med en jente er jeg lesbisk – helt til jeg blir sammen med en gutt; da er jeg plutselig heterofil. 

Når hun blir møtt med slike holdninger, gjør det at hun ikke føler seg akseptert i hverken det homofile eller det heterofile miljøet.

– Vi er ikke homofile nok, og vi er ikke heterofile nok. Jeg vil at det skal være plass til hele meg. Vi er ikke halvparten av to ting; vi er én ting. 

Forskning er mangelvare

Elisabeth Stubberud er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. De siste årene har forskningen hennes blant annet dreid seg om levekår blant skeive og skeiv identitet, og hun har arbeidet med Bufdir sin levekårsundersøkelse.

– Det er påfallende at det er så lite forskning på bifile, sier Stubberud. 

Hun understreker at levekårsundersøkelsen derfor er viktig for å forstå bifile sin situasjon i dag.

– Et viktig funn fra undersøkelsen er at både bifile og transpersoner har mye større levekårsbelastninger enn heterofile, lesbiske og homofile.

I levekårsstudien rapporterer bifile mye høyere psykisk uhelse enn heterofile og andre skeive. De opplever mer skam, mindre åpenhet og mindre støtte fra omgivelsene enn de andre gruppene. Stubberud forsøker å forklare fenomenet med forskningen som er blitt gjort tidligere.

– Flere forteller om opplevelser av å ikke bli tatt på alvor, å få spørsmål om det bare er en fase eller å møte forestillinger om hyperseksualitet. Fordommer som dette kan bidra til dårligere levekår. 

Fordommer, forestillinger og forvirring

Det har lenge vært en oppfatning om at det å være bifil kun er en mellomfase før man enten blir homofil eller lesbisk, heller enn en egen seksuell orientering. Dette er ikke et nytt fenomen, forteller Stubberud.

– Før var det en sterk forestilling om at bifile kvinner ikke er til å stole på hvis du er lesbisk, for hun kommer til å forlate deg til fordel for en mann på et eller annet tidspunkt uansett.

Likevel påpeker Stubberud at organisasjoner som Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (Fri), lokale pridekomitéer og Skeiv ungdom jobber med å styrke bifiles rolle i det skeive miljøet. Dette gjør de ved å markere bisynlighetsdagen 23. september, bruke biflagget og arrangere møter kun for bifile.

– Jeg har sett en endring i det skeive miljøet, men likevel tror jeg det er mange som føler på å ikke være skeiv nok.

Stubberud utdyper at det kan føles som en utfordring når en bifil, kjønnsbinær person havner i et forhold med en av det motsatte kjønn. Da kan det oppleves vanskelig når den bifile delen av deg blir «usynlig», mens den fortsetter å være viktig for identiteten din.

 LES OGSÅ: Grillfest med kristne på menyen      

Likte også gutter

Petter Rikheim Benonisen tar doktorgrad ved Institutt for energi- og prosessteknikk. 25-åringen fant ut at han var bifil for et par år siden.

– Jeg har ikke hatt noen problemer rundt legningen min basert på folk jeg har møtt. Jeg er veldig heldig, forteller han. 

Benonisen opplever likevel at bifili ikke alltid har vært så synlig for ham. Han tror det hadde vært lettere å finne ut av legningen sin om det hadde vært det. 

– Jeg kunne nok funnet ut legningen min tidligere hvis jeg var homofil. Siden jeg var tiltrukket av jenter tenkte jeg at jeg var hetero, men syntes gutter også var kjekke, forklarer han. 

Videre forteller Benonisen at han er forlovet med en kvinne og at legningen derfor ikke blir et samtaleemne, i motsetning til hos lesbiske og homofile der samtalen ofte er mer uunngåelig.

– Det hadde vært veldig behagelig om alle jeg møtte visste at jeg var bifil. Det hadde vært finere å vite at folk kjenner hele meg, forteller han. 

Etter at Benonisen kom ut som bifil har han begynt å uttrykke seg mer som han vil. På klesfronten kan det bety å gå i klærne han vil, uavhengig om det er bukser, kjoler eller skjørt.

– Du kan jo kanskje si at måten jeg kler meg på er et lite behov for at andre skal vite at jeg er bifil. Da jeg oppdaget at dette med kjønn ikke er noe viktig i kjærlighetsaspektet av livet mitt, så følte jeg ikke at det var noe viktig for hvordan jeg presenterte meg heller.

Priviligerte skeive

Selv har Benonisen vært aktiv i Trondheim pride og opplevd det skeive miljøet som inkluderende. Han trekker frem at noen bifile kan være redde for hva andre mener, og derfor velge å involvere seg mindre i det skeive miljøet.

– Det finnes holdninger om at bifile ikke kan ha det like vanskelig eller trenger det skeive miljøet, fordi vi kan late som om vi er hetero, uttrykker han.

Han trekker også frem tanker om at bifile er privilegerte skeive, som kan velge mellom alle kjønn. Han tror det kan svekke fokuset på utfordringene bifile mennesker opplever. 

– Jeg ble med i det skeive miljøet ganske fort etter at jeg kom ut. Jeg ville ikke la de holdningene påvirke meg og fant en veldig fin gjeng, forteller han. 

Ensom uten et fellesskap

Marie Hammergren stiller seg bak at slike holdninger kan gjøre at bifile føler seg mindre velkomne i det skeive miljøet. 

– Jeg tror mange føler at de ikke kan være helt seg selv egentlig. Det er kanskje ikke helt lov å ha hele identiteten sin – bare den skeive delen. Du får lov til å feire en del av deg, men ikke hele deg, forteller hun. 

Medisinstudenten trekker frem at dette kan gjøre at flere bifile ikke føler seg velkomne i det skeive miljøet, og at en del av poenget med å ta del i det skeive miljøet er å føle seg sett og mindre alene. 

– Vi bifile føler oss ofte ikke sett, og vi står litt uten et fellesskap. Da tror jeg at man kan bli ganske ensom.L

Økt hets rundt pride

Selv om levekårsundersøkelsen forteller om situasjonen for bifile nasjonalt, stiller lederen av Skeive studenter i Trondheim, Andreas Krogstad, seg skeptisk til om dette reflekterer forholdene i Trondheim.

– Jeg har ikke følelsen av at det er et stort problem i Trondheim for bifile, men det er selvfølgelig alltid noe hets generelt mot skeive, med en økning rundt pride. 

Krogstad understreker imidlertid at det er vanskelig å uttale seg om undersøkelsen uten å vite de konkrete spørsmålene som ble stilt i den.

Skeive studenter jobber mest med konkrete problemer som transpersoner møter i Trondheim og ved universitetet, ettersom det er disse studentene de får flest henvendelser fra. Krogstad oppfordrer videre å ta kontakt hvis det er noe.

– Hvis du har problemer, så er det alltid noen du kan gå til. Du kan snakke med oss, andre skeive organisasjoner eller andre skeive og spørre om hjelp, avslutter Krogstad.

Fra statistikk til handling 

Førsteamanuensis Stubberud forteller at enkle ting som språket vårt kan være med på å få bifile til å føle seg mer sett.

– Jeg kaller meg selv for skeiv, heller enn å bruke andre begreper, for jeg liker at det er vagt. Vi slipper å plassere oss i trange båser; skeiv kan bety mange ting, man kan både være kjønnsskeiv og seksualitetsskeiv — det kan bety alt! 

Videre uttrykker hun at ordet «legning» i seg selv kan være klamt og føles uforanderlig. Hun fremmer heller ordet «orientering».

– Seksuell orientering er noe som bor i oss: en identitet, men også en praksis. Jeg liker det ordet bedre. Fordi det er noe aktivt og fleksibelt i det.

Videre oppfordrer Stubberud alle til å la være å sette spørsmålstegn ved andres identitet, praksiser, ord og begreper.

I likhet med Stubberud mener Hammergren at språk og synliggjøring kan være viktige grep for å føle seg mer sett og forstått. 

– Jeg tror det er mye man kan gjøre på et medmenneskelig plan også.

For Hammergren er det viktig å påpeke at det å snakke om bifiles særegne utfordringer ikke betyr å undergrave utfordringene til andre i det skeive miljøet.

– Vi har jo en egen identitet som har sine egne utfordringer.

Hammergren synes generell synlighet for bifile er viktig og at flere organisasjoner burde belyse de spesifikke utfordringene bifile møter på.

– Vi må faktisk begynne å prate om det! Hvis ikke, så tror jeg det ikke blir så mye bedre på sikt. 

 LES OGSÅ: Kulturell overstimulering