Tidligere NTNU-student med solid debutroman

Året er 1814, og Norge ønsker å bli et selvstendig kongerike. Vi befinner oss i en tid hvor Norge gis bort mellom Sverige og Danmark som en kasteball. 

Et jentebarn

• Forfatter: Martin Tilrem
•  Sidetall: 201
•  Forlag: Aschehoug
• Omslag: Rune Mortensen
  

Det er den tidligere NTNU-studenten og Under Dusken-journalisten Martin Tilrem (f. 2000) som debuterer med Et jentebarn – et historisk drama om bondegutten Aslak Broch. Som 18-åring skal Aslak kjempe for norsk uavhengighet; dette til tross for at det er likegyldig for ham hvem som styrer landet. På Rakne gård forholder de seg ikke til politikk, men til vær og vind og hvor store avlinger denne høsten bringer. 

Parallelt med fortellingen om Aslak som går ut i krigen får vi innsyn i livet han har forlatt. På Rakne gård har han vokst opp med foreldrene som sine eneste venner. Likevel har de holdt en hemmelighet skjult for ham. En grufull hemmelighet som både forklarer Aslaks ønske om å rive seg løs og foreldrenes frykt for å gi slipp på ham.

Et jentebarn er en storslagen fortelling om brorskap, anger, håp og kanskje det største av alt: liv og død. Ofte blir slike historiske fortellinger fortalt over mange hundre sider – bare se for deg mursteinbøkene til Ken Follett. At Tilrem så elegant skriver en episk fortelling om krig på snaue 200 sider er derfor svært imponerende. 

Likevel er det fort at noe går tapt når en mektig og følelsestung historie skal fortelles på liten plass. Stort sett kreves det en grundig oppbygning av karakterene for at leseren skal kunne leve seg inn i en historie; det tar tid. Derfor kan man noen ganger fornemme at Tilrem skriver med intensjonen om å vekke sterke følelser uten at man selv opplever dem som leser. 

Til tross for at boken er kort, går historien noen ganger på tomgang. Tilrem forteller en historie hvor mye er såpass selvforklarende at man som leser forstår hvor handlingen går lenge før det blir sagt. Det tydeligste eksempelet er den store, stygge hemmeligheten som boken gjentatte ganger vender tilbake til uten at gjensynet tilføyer så mye nytt. 

Snarere skulle jeg ønske at Tilrem hadde brukt mer plass til å utfolde karakterene sine. Han skildrer utrolig levende, og suger leseren inn med sterke beskrivelser av alt fra konfirmasjonstid til slagmark. Plottet er spennende, men fortellingen kommer til kort fordi den mangler kjøtt på benet. Hadde vi fått flere små intriger eller karakterer, kunne det hjulpet med å bygge opp rundt plottet, og gjort leseren mer emosjonelt investert. Slik som den står nå, er fortellingen rett og slett litt for tynn. 

Martin Tilrem er tidligere journalist i Under Duskens kulturredaksjon, men har ikke jobbet med anmelderen.

LES OGSÅ:  For deg som fasineres av livskriser, kjærligheten og bøllete hunder