UKEmenyen 2025:«Konnichi-wow»

Vi som er matinteresserte vet at Japan har mer å by på enn anime og elektronikk. Landet har en fantastisk matkultur, og det er dette Lyches UKEmeny i år har latt seg inspirere av.

Menyen starter enkelt. Saltede edamamebønner er en rimelig og enkel måte å småspise på. Det er bare noen bønner, men gjør jobben med glans. Pass derimot på å ikke drite deg ut dersom du ikke vet at skallet ikke er spiselig. Det kan bli flaut. 

Videre serveres det to typer misosuppe. Den ene er med tofu og den andre er uten. Suppene har begge et veldig mildt hint av miso og du merker mest av alt smak fra vårløk. Mengden miso var det delte meninger om. 

Noen er kanskje villig til å regelrett injisere miso rett i blodårene, mens andre opplever smaken som noe det fort kan bli for mye av. Uansett er vi enige om at den silkemyke tofuen er god. Her ser vi ingen grunn til å velge suppen uten tofu. 

«Sayonara, juleribben»

I årets meny er det hele fire hovedretter å bryne seg på. Vi starter festen med to varianter av japansk curry, der en er vegetar og en er med kjøtt. Her må vi sende en kondolanse til våre vegetariske lesere, for vegetarversjonen er det klart svakeste på UKEmenyen.

Det er mulig det er dagsformen, men det er noe som ikke helt stemmer. Selve sausen har en litt bitter og besk smak, noe som tyder på at krydderblandingene er ute av balanse. Det var rett og slett litt skuffende. Den japanske curryen med storfe står derimot til forventningene. Her er sausen søt, myk og umami. Biffbitene er sjeldne, men store og gode når det først dukker opp. Et solid måltid som varmer godt.

Vi spiser oss videre til to av kveldens høydepunkter: misomarinert torsk og Rafute. Torsken har den udødelige kombinasjonen av søtt og salt, som i samspill med en saftig fisk, rett og slett er skikkelig godt. Og hvis du ble skremt av miso fra forretten, trenger du ikke gjemme deg. Retten smaker veldig lite av miso, og ingrediensen blir mer som et instrument i et orkester av mange smaker. 

Så kommer retten Rafute på bordet. Dette er tynnribbe av svin, marinert i soyasaus. Her er det bare én ting å si: «Sayonara, juleribben». Kjøttet er så mørt og saftig at vi kan rive den fra hverandre med skje. Igjen får vi kombinasjonen søtt og salt, bare at vi fyller på med en god mengde svinefett. Der risen føles ut som et nødvendig tilbehør i de andre rettene, blir den her i samspill med ribben fantastisk å spise. Dette er rett og slett utrolig godt. 

Dessert i verdensklasse

Vi går inn i desserten og tror kveldens høydepunkt er passert. Det skal vise seg at vi tar feil. Den første av de to dessertene er Strawberry Shortcake. Dette er en liten kake med krem, en slags kompakt sukkerbunn og selvfølgelig jordbær. Det er kanskje ikke noe man forbinder med Japan, men det er faktisk en enormt populær dessert i landet. Kaken er søt, men ikke for mektig og overveldende. Jordbærene er friske og sukkerbrødet gir en fin konsistens til retten. En jevnt over god dessert, men ikke noe som slår oss i bakken. Det gjør nemlig kveldens siste rett.

I store glass får vi servert matcha is med yuzu-sorbet. Allerede fra første skje er det kun én tanke som går gjennom hodet til samtlige rundt bordet: «Konnichi-wow». Matcha isen har en tilfredsstillende og dyp rundhet uten å være for søt. Yuzu-sorbeten er frisk og skarp. Men det er i kombinasjon at retten virkelig skinner. De to elementene passer så godt sammen at du skulle tro de var eneggede tvillinger. Dette er virkelig en dessert i verdensklasse. 

Endelig dom 

Lyche leverer som vanlig solid, sjarmerende og sympatisk mat, til billig penge. Det er absolutt verdt å ta seg en tur innom. Lokalet er koselig og det er mulig å ta seg en rimelig pils. Vår anbefalte meny er helt klart misosuppe med tofu til forrett, Rafute til hovedrett og is og sorbet til dessert. Du kan også slenge på en skål edemame mens du venter på maten. 

 LES OGSÅ:  Fra mysteriekjøtt til råekte norske råvarer :En studentvennlig femrettersopplevelse på Troll restaurant