Kulturell overstimulering

Fredag 12. september braker det løs. Kulturnatt er kommet, og med 200 arrangementer å velge mellom er det viktig å ha planen klar. Vi i kulturredaksjonen har som mål å få med oss så mye gratis kulturelt innhold som mulig, og vi skal kose oss så hardt vi kan. 

Kulturnatt er en kveld som starter mye tidligere enn hva som er å forvente av et arrangement som har «natt» i navnet. Likevel er det mye å finne på i timene før mørket faller. Så sett deg til rette, la «fomo-en» legge seg og se hva du gikk glipp av under årets kulturnatt.

Litt flammeshow, mye kamp 

Klokken er halv fem om ettermiddagen, og kulturnatt er allerede godt i gang. På torget har publikum blitt lovet flammeblåsing og kampshow, og under Olav Tryggvasons åsyn trer fire karer frem; alle er brynjekledde og klare til kamp. De pansrete mennene angriper og parerer, og det er ikke tvil om at «kamp»delen av arrangementet leverer. Samtidig klør vi i fingrene etter flammer. 

Vi blir i stedet pent nødt til å se dem sloss og falle om, igjen og igjen. Attpåtil blir vi fullstendig oversett til fordel for uengasjerte femåringer når publikum  får mulighet til å holde i sverdene deres. Heldigvis ankommer «dragen Tina» i løpet av showets siste fem minutter. Hun slukker ilden med munnen, og blåser den deretter ut igjen – til stor begeistring og entusiastisk applaus.

En smule for enkel filmkomponering 

Rockheims «Fra lyd til film» står for tur. Oppgaven er enkel: Lag musikk til en kort stumfilmsnutt. Med forventning om å bli den neste Hans Zimmer blir vi litt skuffet når det lille Knutsen og Ludvigsen-rommet kun inneholder  en prosjektor og noen stusselige instrumenter. Det hjelper heller ikke på inntrykket når det veldig enkle konseptet blir akkompagnert av en enda enklere filmsnutt laget av Rockheim selv. 

Men når det ser som mørkest ut, blir stemningen reddet av 40- og 50-tallets store sci fi-stjerne: en «theremin». Her får vi endelig sluppet oss løs, og stusseligheten til arrangementet blir glemt. Rockheim er dessuten et av stedene som virkelig har slått på stortromma under årets kulturnatt. De byr på alt fra konserter og kviss, til utendørs DJ-sett. Derfor er det tilgivelig  at det ene arrangementet vi valgte å delta på leverte litt under par.

Timelang tusjing 

Kveldens store høydepunkt viser seg å være en lavterskel poesistund på Feministhuset. Her er det heldigvis mer enn bare fantasien som setter grensene. Vi får utdelt slitte bøker fra biblioteket som egentlig skal kastes, og får i oppgave å tusje bort ord for å lage et dikt med ordene som står igjen. 

Dette leverer over all forventning, og det som skulle være et kjapt besøk ble heller til en god time med latter,  tusj og knipsing. Barnebøker blir til kjærlighetsdikt, en inderlig klassiker blir til det motsatte og Feministhuset legger til rette for at publikum skaper ny kunst.

Ikke noe spesielt? 

Utenfor Ark brunhjørnet står en liten pop up-kafé som inneholder utstillingen Nothing Special av Halvard Damm Laupstad. Utstillingen er basert på Laupstads hverdagslige glede for dyrevideoer på internett, og forventningene våre var høye. Dessverre viser det seg at utstillingen ved første øyekast lever opp til sitt navn.

Vi blir servert kaffe i pappkopper med et motiv laget av kunstneren selv, og tusler videre med koppen godt plantet i hånden. Brått er vi en del av en vandrende kunstutstilling, med Laupstads eget verk mellom fingrene. Så var utstillingen egentlig ikke noe spesielt? Vi kan si så mye som at koppene er blitt bevart, og synet på vanlige pappkopper aldri blir det samme igjen.

En sjarmerende gatetrubadur 

Jaap Den Hertog fra Teater Fusentast har ikke det publikummet han fortjener,  men denne nederlenderen lar ikke gliset vike av den grunn. Fra en lirekasse stroppet til en barnevogn strømmer kjente melodier. 

Den velkledde herremannen forteller at han får hjelp av en venn til å komponere melodiene. Deretter sender han dem til Nederland for å produsere hullbåndene som mates inn i maskineriet. «Og det fine med en lirekasse er at man ikke trenger å være musikalsk anlagt for å lage musikk», forteller han mens «Imagine» av John Lennon fyller luften.

Som om ikke dét var sjarmerende nok, samler han også inn penger til de krigsrammede i Gaza. Og det på klassisk vis: med en hatt på bakken foran instrumentet. En bedre bruk av kontanter skal du lete lenge etter.

Jazz på Hjorten 

Vi beveger oss inn i en uanstrengt atmosfære i et ellers anstrengt lokale. Servitørene på Nye hjorten teater er stivt kledd, noe som står i kontrast til den avslappede stemningen. Vi står også i tydelig kontrast til flere av gjestene på  Hjorten denne kvelden, da halvparten av dem er i pensjonistalder. 

Det er ikke stort annet som skjer her. Bandet spiller, folk skravler og vi nyter og nikker rytmisk til de behagelige tonene. Et perfekt pauserom for å drikke en enhet, prate med et par pensjonister og nyte rolig jazz.

Sinnsro så det kjennes i lårene 

På Trondheim taiji senter finner du en mann med flytende bevegelser og en indre ro av sjeldent kaliber. Med stabilitet fra fotsålen til issen opererer  han i en verden av kunst, te og tibetanske syngeboller. Han vil hjelpe deg med å finne balansepunktet «dantien». 

Instruktøren forteller at det handler om å fokusere på bevegelsene og å la alt annet gli vekk. Det er enkelt nok å si, men lett er det ikke. I tillegg svir det greit i lårene for å finne indre ro. Samtidig som svetteperlene pipler fra porene i pannen, bevisstgjøres vi egen kropp og alle dens bestanddeler. Det er en smittende sinnsro i rommet. Til slutt går vi derfra roligere enn da vi kom.

Så var natten til slutt over. Trondheim har bydd på det meste du kan tenke deg, og vi rakk å smake på en brøkdel av det mangfoldige programmet. Vi sier oss fornøyde med kvelden og alt den har bydd på. Tolv tomler opp fra årets kulturtropp. 

LES OGSÅ:  Det jobbes på spreng i Dødens dal:– Gøy at vi er så synlige