– Jeg hater dette bygget

Eline Sofie Fossem har vært i linjeforeningsstyret for barnevern i tre år – to av dem som leder. Før det har hun vært instituttstillitsvalgt, og gjennom årene har hun vært sterkt involvert i utformingsprosessen av Helgasetr. 

I hvert fall de jure, men kanskje ikke de facto, mener hun. 

– Vi har sittet mye i skyggen. 

Prosjektleder for Helgasetr Terese Brekke har hatt mye dialog med oss – og vi har sagt hva vi ønsker, men følt at det ikke blir formidlet videre, sier Fossem. 

Fossem mener at studentene ble inkludert i prosessen mest for syns skyld.

– De har ikke bygget dette for studentene. De har bygget det for at det skal se fint ut. Jeg synes det virker som at de har kastet bort mye areal på at det skal være estetisk, sier Fossem. 

Studenter har vært involvert helt siden byggefasen, men linjeforeningslederne ble inkludert senere enn andre. Dette problematiseres av Fossem. 

– Jeg får inn mange meninger om bygget fra medlemmene våre, mens de som har vært involvert tidligere har vært pekt ut av studentpolitikken. De kom med sine egne meninger, som ikke stemmer overens med linjeforeningenes felles tanker. 

Barnevern er et av studiene som flyttet inn på Helgasetr etter at Tunga ble lagt ned. Dette var mange positive til i utgangspunktet, men ett år senere har synet endret seg. 

– Jeg hater dette bygget, og det er mange som savner å være på Tunga. Der var det ikke krig om rom, og vi hadde tilhørighet til stedet. Men så kommer vi hit og blir pakket inn i det minste rommet de kan finne, raser Fossem. 

Rommet hun snakker om er «Baris», linjeforeningskontoret til barnevernsstudentene. Hun mener det trange kottet representerer et problem som setter preg på hele campusen. 

– Det er ikke plass til studentene, og det er ikke plass til de som jobber her. Det er mange studier som holder til i bygget her, og det blir fort konkurranse om forelesningsrom. 

Dog mener Fossem at plasseringen er mye bedre enn på Tunga.

– Bygget har bra beliggenhet, men det føles som vi har blitt enda mer nedprioritert enn da vi var på Tunga. 

LES OGSÅ: UKA begynner snart, men svindlerne har allerede startet.

Høstingen av Emmer 

En av fasilitetene på Helgasetr er det tiltenkte festlokalet «Emmer». I dag lever det ikke opp til forventningene. 

– Vi ble fortalt at dette skulle være et rom for studenter. Det skulle være masse liv, med en bar med alkoholservering. Så får vi siste plantegningen, og alt er fjernet, forteller Fossem skuffet. 

Emmer skulle være et lokale hvor studenter kunne sosialisere og foreningene kunne ha arrangementer. 

– Vi fikk alltid beskjed om at dette skulle være et studentlokale, ikke en lesesal; men nå er det lesesal det brukes som. 

Gunn Ingeborg Stø er leder i Sit labs, et prosjekt som ansetter studenter for å finne måter å fremme studenters fellesskap og helse. Stø er i ledelsen, og er ikke student selv. Hun har vært mye involvert i utformingen av Emmer. 

Stø bekrefter at det i utgangspunktet var lovet skjenkebevilling i lokalet, men at dette ikke ble noe av. Emmer jobbes fortsatt med, nå også sammen med linjeforeningene, for å tilpasse lokalet til studentenes ønsker. 

– Lokalet skal få mer personlighet etter hvert, sier Stø. 

Fossem mener at rommet for alltid hadde vært en lesesal uten Stø. Hun forteller at Stø har lagt ned mye arbeid i lokalet, og håper at det er på vei mot å bli noe mer. 

– Målet er at man ikke skal føle seg som en gjest på campus, men at man skal ha tilhørighet. Det skal være en plass det føles fint å gå til, hvor man kan gjøre ting sammen med andre, sier Stø. 

Treningssenter i spagaten 

På Helgasetr er det også et treningssenter, som har blitt veldig populært. Men det ble heller ikke helt som forventet. 

– Det er noe av det rareste jeg har vært borti. Det er delt i to, så hvis du skal fra den ene delen til den andre, må du gå gjennom kantinen i treningstøy. De som spiser lunsj ser rett inn på dem som trener. Det er mye glass i dette bygget, så du har ikke noe privatliv her, sier Fossem. 

Hun mener at det er for sent å rette opp i feilene ved Helgasetr. 

– Det hjelper ikke å klage heller, for de bryr seg ikke. Men vi klager uansett, på grunn av campussammenslåingen. Byggene er ferdig tegnet, men spaden er ikke i jorden enda – så hvis vi skal ha en mulighet til å gjøre det bedre, er det nå, forklarer Fossem.

 Fossem mener også at dette kunne vært unngått hvis de hadde hørt mer på studentene tidligere i prosessen. 

– Jeg vet også at mange ansatte er misfornøyde med manglende kontorer og hvor åpent arealet er. Vår masterveileder kan ikke ha fysiske veiledninger fordi hun ikke har kontor, så de må være digitale.

LES OGSÅ: Årets klovneløp gjennomført i sprutregn: – Jeg løper for min far.

Etatene legger føringene 

Til kritikken fra Fossem svarer prosjektleder for Helgasetr Terese Brekke at hun forstår studentenes frustrasjon. Brekke peker på at Helgasetr fikk en arealgrense på 18 000 kvadratmeter fra Kunnskapsdepartementet og Trondheim kommune. 

– Jeg forstår godt hva Fossem peker på. Jeg skulle gjerne jobbet for å få mer areal, men vi har gjort vårt beste innenfor rammene vi fikk lov til å bygge etter, sier prosjektlederen. Brekke presiserer at de hadde føringer fra både Kunnskapsdepartementet og Trondheim kommune å forholde seg til.

 Spesielt var maksgrensen på høyden på bygget noe kommunen brukte mye tid på å bestemme. 

– Hvis vi skulle brukt mer av arealet i midten av bygget, måtte vi gjort resten av bygget mindre for å holde oss innenfor grensen på 18 000 kvadratmeter. Da ville vi mistet dagslyset inne, og endt opp med tette korridorer og et bygg der man ikke ser at det er folk, forklarer prosjektlederen.

Prosjektledelsen måtte gjøre flere kutt for å holde seg innenfor arealgrensen. Eksempelvis måtte de fjerne et gulv som skilte to lesesaler, slik at det ble én lesesal med et to etasjer høyt tak.  

Brekke sier at det var Kunnskapsdepartementet som sa at de måtte kutte arealet, ettersom de hadde bygget 890 kvadratmeter over grensen på 18 000 kvadratmeter. 

– Vi la konstruksjonen slik at det er mulig å legge inn et gulv senere, hvis det skulle bli aktuelt. Et annet sted måtte vi gjøre om et rom til terrasse for å redusere det totale innendørsarealet, forklarer Brekke. 

Brekke sier også at linjeforeningsarealene hører til instituttene og fakultetene, og at det er de som må betale for arealene og prioritere hva de skal gi til studentene.

Arealnormer og regler Brekke legger mye vekt på det å være arealeffektiv, som også er en føring i seg selv. 

– Jeg forstår de på Tungasletta. De har hatt god plass tidligere, men mange av fellesarealene og undervisningsrommene har stått lite brukt. Har man 10 rom på 250 kvadratmeter, bygger man ikke et nytt hvis behovet ikke er der. Alle ved NTNU kan booke felles undervisningsrom på tvers av campus, forklarer Brekke. 

Prosjektlederen legger til at oppdelingen av treningssenteret ikke ble besluttet for å være arealeffektiv, men på grunn av NTNU. 

– For å knytte campusene bedre sammen lagde vi en ekstra inngang fra Elgeseter gate. Opprinnelig var det bare én inngang, men for å gjøre det enklere for studentene å gå mellom Gløshaugen og Helgasetr delte Sit treningssenteret i to, forklarer prosjektlederen. 

Hun sier at de ikke kunne flytte treningssenteret til en annen plass, fordi det ville ødelagt rommene ved siden av. Ifølge henne legger idrettshallen og klatrehallen mange føringer for bygget. 

– Det er mange detaljer å ta hensyn til. Tidlig i prosessen brukte vi til og med VR-teknologi og digital bygningsmodellering for å teste bygget sammen med en rullestolbruker. Dette var for å sikre universell utforming og god tilgjengelighet, sier Brekke. 

De digitale verktøyene brukes for å visualisere og planlegge bygninger på en realistisk og detaljert måte før de bygges. For å gjøre bygget mer åpent ble det brukt mange glassvegger. 

Selv sier Brekke det var delte meninger om dette, men at løsningen er i tråd med prosjektets intensjon. 

– Målet med Helgasetr har vært å skape et åpent og inviterende bygg som legger til rette for samhandling og tilgjengelighet. Bruken av glassvegger er et arkitektfaglig valg basert på disse føringene. Trenger man mer privatliv, finnes det andre områder i Helgasetr og på Øya. Der vi har sett behov har vi brukt folie og frostede glass, sier Brekke. 

Prosjektlederen forteller også at føringene fra Kunnskapsdepartementet kommer av at det er de som tildeler dem penger og bestemmer. 

– Kunnskapsdepartementet gir føringer for hvordan statlige universiteter skal jobbe og bruke midlene, forklarer Brekke. 

Brekke sier at Kunnskapsdepartementet synes NTNU kan klare seg med mindre areal når de flytter så mye rundt. Hun vektlegger og hvor mye instituttene og fakultetene har slitt med økonomien.

LES OGSÅ:  Bifile får ikke feiret hele seg.

Ingen regler for studenter

I en e-post til Under Dusken opplyser Kunnskapsdepartementet om at de ikke har egne arealnormer, men må forholde seg til retningslinjene til Statsbygg. 

De skriver: «Det er fastsatt en arealnorm for ansatte, men ikke for studenter. Hvor mye areal som settes av per student vil variere ut fra fagsammensetning (...). Det er NTNU og Sit som må svare på hvilke konkrete vurderinger som er gjort av dette i forbindelse med byggingen av Helgasetr.» UD