Sprenger Jantelovens grenser
Alle kan si noe om hva som er bra. Da er det passende at Anne-Kat Hærland kan fortelle oss hva som er dårlig også.
«JAKTEN PÅ ÆRLIGHETEN» - OLAVSHALLEN - 14.NOVEMBER
Onsdag kveld kom kritikerroste Anne-Kat Hærland til byen for å få sagt det hun mener. Med showet «Jakten på ærligheten» slår hun fast hvilke løgner mennesker forteller hverandre hver eneste dag. Ved å ta opp temaer fra Facebook- og Twitter-manien, til homohets og 22.juli, viser hun at hun er alt annet enn fornøyd med dagens samfunn.
- Hold kjeft!
Hærland synes det største problemet med veksten i sosiale medier er at man overdriver det uinteressante og at de fleste må ha vært «slått i bakhodet med et digert sukkerspinn» når de legger ut om hva de gjør fra tid til annen. Man føler seg skyldig. Selv om det viser seg at ingen i salen bruker Twitter, og det er ingen som vil innrømme at de legger ut bilde på Instagram hver gang de spiser, treffer kritikken. En ærlig og krass dame står på scenen og ber publikum holde kjeft om de ikke er enige. Men det hun gjør er bra, overbevisende og selvkritisk.
Hun står der i egendesignet paljettkjole som viser hennes grasiøse og feminine side. Manuset er selvskrevet og meningene sterke. Hun starter med å vise fram den stramme underkjolen som et eksempel på hvordan kvinner skal skjule hvem de egentlig er. Et stunt som viser hva som ligger bak fasaden, og gjør publikum klare til to timer preget av ærlighet. Det er kritikken av alt Hærland selv ikke er som er det essensielle. Hun hater barn, hun hater New Age-fanatikere, hun hater løgner. Og hun hater Kristian Valen.
Generasjon alvor
Vi tåler ingenting. Vi blir sure om noen kommer med en spydig kommentar for at vi sjekket inn på kontoret på Facebook. Men Hærland konstaterer at vi allikevel deler alt. Hun eksemplifiserer med at det i USA er opprettet en elektronisk tjeneste der man kan sende ut et ferdiglaget postkort til sine partnere om man får en kjønnssykdom. På Twitter kan Jens Stoltenberg brife med at han skal ha torskerogn til middag. Men «sånn hadde man det ikke på 70-tallet». Da slapp man brifingen, løgnene og den kunstige overflaten. Det vil si, da slapp Anne-Kat Hærland det.
Showet har alt. Alle aktuelle temaer belyses, også det alvorlige. Skal man være ærlig, så skal man være ærlig. Når 22.juli blir tatt opp er det stille i salen. Ingen ler, ikke engang Hærland ler av seg selv denne gangen. Alt er lov å ta opp i denne komplette samlingen av alvorlige, dype, overfladiske og lattermilde sketsjer, og alt blir tatt godt imot. Den røde tråden spiller på at det er skummelt å leve, skummelt å være mann, men aller verst å være kvinne fordi du har noe alle vil ha.
Det er ihvertfall klart at Anne-Kat Hærland har alle noe vil ha. Hun har mot nok til å være ærlig. For det er klart at så ærlig er det ingen andre som tør å være.
