Strindens Promenade Orchester

Uten noe formening om hva jeg hadde i vente, dro jeg på Knaus for å overvære Strindens Promenade Orchester. Alle har på seg rutete bukser og stripete gensere, og de spiller på hvert sitt instrument. De spiller alt fra slag- og blåseinstrumenter til banjo og fløyte. De har dessuten egne kallenavn på alle medlemmene i orkesteret.

Det starter litt surt, og ikke alle sketsjene er like morsomme. I en sketsj har de kvinnelige strindtene på seg sexy undertøy og danser sensuelt til en selvskreven låt sunget av «Sally», som vanligvis spiller klarinett. Selv om hun forsåvidt gjorde en god jobb, ble det dessverre ikke spesielt sexy, bare utrolig pinlig.

Man kan trygt si at jeg har et anstrengt forhold til denne typen musikk, men jeg lar meg begeistre sammen med publikum, som for øvrig ler seg fillete. Jeg tar meg selv flere ganger i å trampe takten til kjente og ukjente låter. Et høydepunkt er da «Proffen» på trompet holder en monolog om valget mellom korps og fotball i barndommen, som treffer meg midt i hjertet. Jeg ser for meg min egen barndom, da jeg som usportslig og tonedøv skulle velge mellom fotball og korps. Vi valgte korps begge to, men jeg tror bare en av oss angrer på det valget. Men så gøy som de hadde det på scenen, kunne jeg nesten vurdert å ta opp klarinettkarrieren igjen.

Orkesteret morer seg dessuten på Under Duskens bekostning: Da «Abu» på banjo i en sketsj prøver å sjekke opp noen av damene i orkesteret, og da får høre at «jeg vil heller ligge med noen fra Under Dusken», skimter man en anelse bitterhet over fjorårets anmeldelse. Mistanken bekreftes da «Abu» avslutter med å kaste opp i en bøtte som viser seg å inneholde en utgave av avisen.

Det var tydelig at publikum koste seg stort. De bidro endatil med pausemusikk, da det oppsto forsinkelser mellom to nummer. Strindens har et smittende humør og stort engasjement. Selv om det på ingen måte var feilfritt, kommer de seg igjennom på en sjarmerende måte.