– Studenter ofre for sosial dumping
Studenter utgjør en stor del av arbeidsstokken i byens utelivsbransje. Bransjen karakteriseres som versting på arbeidsforhold, og LO hevder studenter er ofre for sosial dumping.
Tekst: Helga Feiring, Marit Eline Christensen
Arbeidskontrakter uteblir. Overtids- og helgetillegg er fremmedord. Svart arbeid forekommer. Felles for studentene Under Dusken har vært i kontakt med er at de vegrer seg for å stå fram i avisa, fordi byens kafé- og utelivsbransje er så liten.
Student Marta Bergseng har tidligere vært ansatt ved flere av Trondheims kafeer. Hun har ikke bare gode erfaringer fra bransjen, men ønsker ikke å uttale seg spesifikt om enkeltarbeidsgivere.
– Generelt kan jeg si at arbeidsforholdene i kafé- og restaurantbransjen er dårlige. Det er vanlig å jobbe uten kontrakt, noe som fører til at man mister alle rettigheter og kan bli oppsagt på dagen. Man får sjelden kveldstillegg eller overtidsbetaling, forteller hun.
Bergseng omtaler bransjen som en «versting» hva gjelder arbeidsforhold.
– Mitt inntrykk er at arbeidsgiverne i denne bransjen har råd til å ha stor gjennomtrekk av arbeidskraft, fordi jobben er enkel og det går raskt å lære opp nye folk.
Lovbrudd hos hver femte
Utelivsbransjen er den bransjen som gir LO og fagforeningene mest hodebry.
– Det er helt klart der vi finner flest brudd på arbeidsmiljøloven. I tillegg er det kanskje den bransjen med flest studenter blant de ansatte, sier ungdomssekretær Per Olav Skurdal Hopsø i Sør-Trøndelag LO.
Som leder for LOs sommerpatrulje var Skurdal Hopsø i sommer med på å avdekke lovbrudd ved hver femte arbeidsplass de besøkte i utelivsbransjen.
– Jeg vil gå så langt som å si at studenter er ofre for sosial dumping. De er i en svært sårbar situasjon økonomisk, og gjerne helt avhengige av den ekstrainntekten deltidsjobben gir. Derfor godtar de ofte lav lønn og grove brudd på arbeidsmiljøloven i frykt for at de vil få sparken om de sier fra.
Utbetaler ikke overtidstillegg
Anita Børstad i Fellesforbundets avdeling Hotell og restaurant kjenner byens utelivsbransje godt. Børstad vet bare om ett utested i Trondheim som har tariffavtale. Uten tariffavtale er det ifølge henne lett for arbeidsgiver å sno seg unna reglene.
– I en del tilfeller får ikke den ansatte lønnslipp en gang. Folk opplever at sjefen tar dem til side og sier at de får litt mer i lønn enn de andre som jobber der, men at det er viktig at de ikke sier det til noen.
Noen steder praktiseres såkalt «flat lønn», en timelønn som ligger litt over tariffen, men hvor man ikke får overtids-, kvelds- eller helgetillegg. Særlig unge arbeidstakere og studenter som jobber mye kveld og helg taper på slike arbeidsforhold.
Studenter organiserer seg ikke
Likevel er det ikke mange studentmedlemskap i Fellesforbundets avdeling Hotell og restaurant. Av totalt 920 medlemmer i fylket, er bare 29 studentmedlemmer. Selv om tallene eksempelvis ikke fanger opp de studentene som er registrert som vanlige medlemmer, mener Børstad at tallene gir en tydelig indikasjon på hvordan det står til med trondheimsstudentenes fagorganisering.
– Det er et stort problem at studenter flest ikke er organisert, for da kan ikke vi i Fellesforbundet gå inn og kreve noe.
LES OGSÅ: Deltidsarbeider, krev din rett!
– Uten kontrakt sliter du, sier Børstad.
– Bransjen trenger studentene
Sven-Erik Knoff er regionsjef for NHO Reiseliv Midt-Norge, underavdelinga som også omfatter utelivsbransjen. Han bekrefter at studentbemanninga er høy på Trondheims kafeer og utesteder, og vedgår at det er vanskelig å skaffe folk til denne typen arbeid.
– Bransjen trenger svenskene og studentene, fordi de oftere aksepterer ubekvemme arbeidstider som kveld og helg.
Knoff legger til at disse gruppene arbeidstakere flytter mye på seg, og derfor bidrar til stor gjennomtrekk i bransjen. Han ser ikke bort fra at gjennomtrekken virker negativt inn på arbeidsforholdene på den enkelte arbeidsplass.
– Vi anstrenger oss for at våre medlemmer skal følge lovverket, men vi eier jo ikke bedriftene. Derfor må vi bare forsøke å påvirke dem i riktig retning, og stole på at de tar ansvar selv, sier han.
Han vil til tross for den tydelige trenden ikke kalle bransjen for en «versting».
– Utnytter man at mange studenter «tar hva som helst»?
– Jeg kan bare si at jeg har inntrykk av at våre medlemsbedrifter tar arbeidsmiljøloven på alvor.
Knoff anslår at litt under halvparten av byens kafeer og utesteder er organisert i NHO. Han er imidlertid usikker på om disse bedriftene er representative for bransjen som helhet.
– De som har meldt seg inn hos oss har nok generelt en høyere bevissthet om lover og regler, sammenlignet med de som ikke er organisert.
Bedret seg på Britannia
Student Jørn Åseng har siden mars 2007 jobbet deltid som servitør hos Palmehaven på Britannia Hotell. I dag opplever han arbeidsforholdene som gode, men de har ikke alltid vært det. I starten fikk ikke ekstrahjelpene overtidsbetalt.
Etter forhandlinger mellom hovedtillitsvalgt og ledelsen ble kravet om overtidstillegg møtt. Jørn Åseng har liten tro på å forhandle fram avtaler uten hjelp fra fagorganisasjonen.
– Man burde bare melde seg inn med en gang. Det er nok vanskelig for en student å ordne sin egen avtale uten fagforeningshjelp. Tenk deg en nyansatt ung jente som skal gå til sjefen og kreve noe – det skjer bare ikke.
Personalsjef Tone Arntzen ved Britannia understreker at det ikke var deres mening å holde tilbake lønn.
– Vi fulgte arbeidsmiljøloven på det tidspunktet, og selvfølgelig tariffavtalen for de fast ansatte. Det vi ikke var klar over var at en rettssak tidlig på 2000-tallet hadde slått fast at også ekstrahjelper på tilkalling hadde rett på overtidsbetaling etter 7,5 timer, sier hun.
