Veganisme er for folk flest

Jeg er veganer av hensyn til dyrs rettigheter, miljø, egen helse og humanitære årsaker. Ifølge FN, står kjøttindustrien for større klimagassutslipp enn hele transportindustrien sammenlagt, inkludert bil, buss, og fly. For ikke å nevne hvor mye metangass alle de avlede dyrene slipper ut. Regnskog kuttes ned i Brasil for å dyrke soya til dyrefôr. Både mennesker og dyr mister bostedene sine.

Grunnleggende biologi tilsier at det er lite effektiv bruk av energi å gi all maten til et dyr, for så å spise dyret. En hektar jord kan fø 20–25 mennesker om det dyrkes korn og rotfrukter, men bare fø ett menneske om det skal produseres kjøtt og melk på samme areal, skriver professor Kaare R. Norum i Aftenposten. Vann er enda et miljøproblem. 20 000 liter vann brukes til å produsere én kilo biff. Til sammenligning brukes det 100 liter vann på å dyrke én kilo poteter. Veganisme tjener flertallet.

Å være veganer innebærer at man tar avstand fra all utnytting av dyr; man verken spiser eller kjøper animalske produkter som kjøtt, egg og melk, unngår produkter som er testet på dyr, tar avstand fra dyrehager, og kjøper ikke dyr. Det går helt enkelt på tilbud og etterspørsel. Å være veganer er å respektere at dyr er individer, og har rett til sitt eget liv. Det er å innse at man ikke trenger animalske produkter for å overleve, og at dyr ikke skal utnyttes av mennesker. Det er to ting alle levende vesener på jorda har til felles: Vi vil leve, og vi vil unngå smerte.

Man kan tenke litt på forholdet man selv har til dyr. De fleste er glad i hunder og katter, men ville neppe spist dem. Til sammenligning har griser samme intelligensnivå som hunder. Hvorfor er det sånn at man synes det er greit at førstnevnte blir holdt innendørs hele deres seks måneder lange liv, for så å kveles med CO2, kun for en flyktig smak på tunga? For at kua skal produsere melk, må hun være gravid eller ha født nylig. Hun skal jo ha morsmelk for barnet sitt. Dessverre er det sånn at mor og barn blir separert, mens de hyler etter hverandre, bare for at man kan ta seg et glass melk.

Den største myten er at det er vanskelig å få i seg tilstrekkelig med proteiner via vegetarmat. Protein finnes i all mat, i større eller mindre grad. Å få spist nok proteiner som veganer er ikke et problem. Typisk proteinfylt mat er bønner, linser, pasta, brød, ris, havre, quinoa, soyabønner og -produkter, tofu (som har mer proteiner per 100 gram enn kjøtt), nøtter og frø. De fleste menneskene i verden spiser hovedsakelig vegetarkost, og kjøtt er en luksusvare utenfor vesten, ettersom basismat som kornvarer og belgfrukter koster lite penger og utnytter færre ressurser. Veganisme er ikke en luksusdiett. Det er selvfølgelig mulig å bruke mye penger på veganmat, men å spise vegansk er i utgangspunktet ekstremt billig, noe alle studenter burde ha i bakhodet.

Det finnes masse spennende veganmat å spise, som de største norske veganbloggene vegetarbloggen.com, veganmisjonen.com og veganeren.com demonstrerer. Det er kanskje skummelt at man skal få en såpass stor endring i kostholdet, men kosthold er bare en vanesak. Det tar et par uker, eller et par måneder, så er rutinene inne, og vegansk blir vanen.

Det kanskje mest provoserende argumentet motstanderne bruker er at hva man spiser er et personlig valg. Er det et personlig valg å drepe et annet menneske? Å voldta? Nei, for du påvirker andres evne til å bestemme over egen kropp. Når du velger å spise kjøtt, egg og melk, eller kjøper pels, velger du at dyr skal brukes og drepes for din personlige glede eller komfort. Man kan overleve helt fint uten disse tingene. Det er på tide at vi utvider vår medfølelse til alle bevisste vesener på jorda.