Vekstsesong

Da undertegnede oppdaget hår under armene som tidlig tenåring, fant jeg umiddelbart fram storesøsters høvel uten ettertanke. Først i voksen alder innså jeg at barbering er noe man kan velge å gjøre.

Kroppshår, enten det er hodehåret, kjønnshårene eller dunlaget som dekker resten av kroppen, har gjennom alle tider vært gjenstand for dynamiske trender. Sosialantropolog Marte Charlotte Strandenæs Hauge skrev i 2014 en masteroppgave om konstruert femininitet, og kan fortelle at hårfjerningstrenden for alvor startet på 1930-tallet.

— Overgangen til mer omfattende hårfjerning hos kvinner står mest sannsynlig i sammenheng med større samfunnsmessige omveltninger. Når kvinner begynte å vise mer hud, skulle også hår fjernes. Før dette var hårfjerning forbundet med dansere og prostituerte, og ble dermed ansett som uanstendig, kan Hauge fortelle.

Trenden har vært nokså stabil siden den gang, med unntak av 70-tallet. Mange forbinder tiåret med frodig hårvekst på hele kroppen. Selv om det kanskje ikke var så utbredt som vi liker å tro.

— Mange nektet å barbere seg på 70-tallet, men ikke alle gjorde det og mange så på det med sjenanse og som unaturlig. Dessuten gikk trenden fort over, forteller Hauge.

Hun sier at studier fra 1990-tallet viste at 90 prosent av alle vestlige kvinner fjerner hår, og at 85-90 prosent av alle vestlige kvinner hadde uønsket kroppshår som de skammet seg over eller fjernet. Men hun konstaterer at hår er litt mindre stigmatisert i dag enn det var for bare noen år siden.

— I dag kan man ane hårveksten på lår og mage hos undertøysmodeller, mens det for 5-6 år siden ikke ville vært noen synlige dun i det hele tatt. Dette kan ha blitt aktualisert av den feministiske bølgen vi ser i dag. Likevel kan jeg ikke akkurat se for meg et forsidebilde med en kvinne som viser fram veiviseren og håret under armene, med mindre vi snakker om nisjemagasiner.

Hår som kjønnsmarkør

Mens kvinner helst skal framtre hårløse fra nakken og ned, er kroppshår i større grad akseptert hos menn. Men også deres hårvekst får mye oppmerksomhet i dag sammenlignet med for noen år tilbake. Hauge forteller at skjeggtrenden som florerer i dag, kan få menn til å føle seg utilstrekkelig.

— Ikke alle menn har like stor skjeggvekst, og dette er det nok flere som føler på. Det kan være flaut å ha liten skjeggvekst, fordi liten hårvekst regnes som feminint og kraftig hårvekst regnes som maskulint, sier hun.

Hos menn er det altså den kraftige, mandige hårveksten som gjelder. Hauge sier verden organiseres etter blant annet kjønn, og at kroppshår fungerer som kjønnsmarkør.

— Biologisk sett varierer det fra person til person hvor aktive hårsekkene er, men sosialt sett regner vi med at dette avgjøres av kjønn. Se for deg en Venusreklame hvor en mann sitter på badekarkanten og barberer leggene. Det ville vært en komedie, sier hun.

Redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett, Hedda Lingaas Fossum, mener menn ikke opplever samme press som kvinner når det gjelder kroppshår. Hun sier at det fortsatt eksisterer et oppsiktsvekkende stort tabu rundt kroppshår, og at det er symptomatisk for hvordan kvinner forholder seg til kroppene sine.

— Kvinners forhold til egen hårvekst er paradoksalt. For mange er synlig kroppshår av ethvert slag fortsatt forbundet med skam, og det er klart at det kan virke begrensende. Det er del av et strengt skjønnhetsideal som involverer utrolig mye fiksing, endring og pynting bare for å passere som akseptabel, og som jeg tror spesielt unge jenter kan oppleve som obligatorisk, sier Fossum.

Feministisk propaganda

Fossum mener at det å skille det personlige valget om å fjerne hår fra presset kvinner føler, kan være vanskelig.

— Å la være å barbere seg kan medføre en sosial belastning. Mange ender nok ofte opp med å barbere seg uavhengig om man selv ser noe behov for det eller ikke, fordi man ikke ønsker å skille seg ut, sier hun.

— Å ikke barbere seg kan være en stor belastning. Kvinner som egentlig ikke ser behovet for hårfjerning ender ofte med å fjerne håret likevel, fordi de ikke ønsker å skille seg ut, sier hun.

Hauge observerte i sine studier at mange oppfatter det at kvinner ikke barberer seg som et politisk standpunkt, og at disse kvinnene ofte blir satt i bås som motstandere, feminister eller lesbiske. Fossum påpeker at selv en del jenter som kaller seg feminister er opptatt av å understreke at de ikke er «sånne» som ikke barberer seg.

— Det er rart at det skal være så viktig å ta avstand fra. Det sier noe om hvor tabubelagt kvinnelig hårvekst er, konkluderer hun.

Å velge å ikke barbere seg kan altså fungere som en slags propaganda. Ved å vise fram en hårete armhule i timen risikerer du frivillig eller ufrivillig å uttrykke en politisk holdning i retning av feminisme, enten det er det du sympatiserer med eller ikke.

Skam og usikkerhet

Hauge kan videre fortelle at det er knyttet mye skam, avsky og sjenanse til eget kroppshår blant kvinner. Hun kan vise til informanter som begynner å gråte når de skal snakke om eget kroppshår.

— Å fjerne hår er et slags renselsesritual hvor det som er i uorden blir ordnet. Kvinner finner en slags trygghet i det å fjerne hår, fordi det er veien til sosial aksept, forklarer Hauge.

Som tenåring fortalte ei venninne av undertegnete om en gutt hun kjente som hadde nektet å ha sex med ei jente fordi hun ikke hadde barbert seg nedentil. Kvelden deres endte lykkelig i dusjen med barberhøvel og skum, men historien satte likevel tankene i gang hos meg.

Sexinspirator og innehaver av cpunktet.no Cecilie Kjensli kan fortelle at mange jenter føler et forventningspress på å være vokset eller barbert nedentil, og mener at de som føler seg usikker følger trendene.

— Dette avtar gjerne litt med alderen eller etterhvert som man får litt bedre seksuell selvtillit, forklarer hun.

La det gro

Til tross for artikler som forteller oss at busken er tilbake, tviler Fossum på at trenden er i ferd med å snu helt ennå.

— Jeg tror terskelen fortsatt er høy. Men kanskje trenden med å vise fram hår under armene kan bidra til å gjøre oss mer avslappede, forklarer hun.

Hauge mener reklamebransjen har mye å tjene på at kvinner fortsetter å barbere seg.

— De vil skape et bilde av hvordan ting skal være, for det opprettholder kundemassen. De påvirker ubevisst og enormt mye til å skape en norm og er med på å opprettholde ideen om at forskjellen på menn og kvinner er hårveksten, sier hun.

Det er ikke bare reklame som er med på opprettholdelsen av disse idealene og hårløsnormen kan regnes som en slags undertrykkelse. Hauge sier at mange kvinner reagerer med avsky på andre kvinners kroppshår.

— Sånn sett opprettholder de undertrykte undertrykkelsen selv, sier hun.

Synes du dette hårete temaet er spennende? Hør mer om hår og kropp på Radio Revolts program Helsebror.