Vil ikke havne i «Strossa-fella»

Finansstyret (FS) vedtok i sommer hvilket lokale som skal bygges om fram til UKA-17. Profil, som har hatt hovedansvaret for utredninga, foreslo Mellomlokalene, Rundhallen, Selskapssiden og Strossa, med sistnevnte som førsteprioritet. FS valgte derimot å lytte til UKEstyrets vurdering, som anså Strossa som et for risikabelt prosjekt. Valget falt derfor på Samfundets cocktailbar, Selskapssiden.

– Selskapssiden er et populært sted som tilbyr noe annet. Men det blir fort fullt og det dannes kø til baren midt i lokalet. Vi vil ha bedre arealutnyttelse og et skikkelig konsept, sier UKE-sjef Martin Næss.

Trenger helhetlig konsept

Næss er foreløpig byggeprosjektets ansikt utad, da han er den UKA-representanten som har vært mest involvert i prosessen hittil. Nå skal det utlyses konkurranse for arkitektstudentene ved NTNU. Næss vil også ha med Trondheimsbaserte arkitektkontorer som konsulenter både for studentene og selve prosjektet.

– I november tenker jeg at vi vet hvor vi vil hen. Da kan vi fastsette en byggeperiode, sier Næss Eivind Steiro Berg-Hanssen og Michael Beermann er begge med i Kafé- og serverings- gjengen (KSG). De er fornøyde med avgjørelsen.

– Spritbarene trenger et løft. Jeg skjønner godt UKAs og FS’ avgjørelse, sier Beermann, som er tidligere PR-sjef i KSG.

Berg-Hanssen på sin side, synes Selskapssiden har konseptmessig falt mellom to stoler. Han håper avgjørelsen kan gi lokalet et helhetlig konsept.

– Det tror jeg blir ekstremt fint, sier Berg-Hanssen

Strossa falt bort

– Grunnen til at vi så for oss Strossa som en mulighet, var at det er litt bortgjemt. Men det er usikkert hva som er gjennomførbart, blant annet på grunn av at det ligger i kjelleren, sier Næss, som ikke vil havne i «Strossa-fella».

– Det har vært tidligere ombyggingsprosjekt på Strossa, men de har ikke lyktes. Vi tenkte at det krever bedre forarbeid, og at det hadde vært dumt å kaste seg ut i et nytt Strossa-prosjekt uten en god utredning.

Beermann og Berg-Hanssen tror man kan komme langt på Strossa med mindre endringer. Den største frustrasjonen er at baren mangler gitter man kan låse spriten bak. Dette betyr at flasker må hentes og bæres i fruktkasser, som er en risiko for både alkoholen og bartendernes rygger. De ser også gjerne at Strossa løftes mer fram.

– Jeg skulle gjerne hatt enorme neonpeniser som peker ned hit, sier Berg-Hanssen.

Utfordringer

Byggeprosjektet til UKA-15 var Bodegaen. I sin vurdering skriver UKEstyret at de ønsker et «mellomstort prosjekt med mindre økonomisk og gjennomførbar risiko», og viser direkte til UKA-15-prosjektet som «for stort».

– Hva var utfordringene med byggeprosjektet til UKA-15?

– Det var mange uforutsette utfordringer, som hva som kunne gjøres med gulvet og ventilasjon, noe som ga større kostnader. Det var også for dårlig avklaring mellom UKA og FS om hvem som skulle ta regningen. Hvis man skal ha et så stort prosjekt, må man skalere ned forventningene til selve UKA. Det gjorde man ikke, sier Næss.

Hans Tobias Slette var byggeprosjektleder for UKA-15, og sitter i dag i Samfundets Byggekomité (SBK). Komiteen møter UKA-17s byggeprosjektsjef én gang i måneden. Han tar selvkritikk på at ambisjonene ikke sto i stil med budsjett og ressurser.

– Hovedutfordringa er at byggeprosjektet får en mer eller mindre fast sum uavhengig av prosjektets størrelse. Bodegaen er et stort lokale, og vi var litt vel ambisiøse. Så vi fikk utfordinger både på tid, økonomi og mennesker. Men det har UKA tatt lærdom av – og det gjør de lurt i.

Slette mener Selskapssiden er et godt og gjennomtenkt valg, men kan likevel ane mørke skyer i horisonten.

– Det er et av lokalene som trenger det mest. Det har et stort potensiale. Men det er en utfordring at det allerede er et av de mest inntjenende lokalene, så fallhøyden er stor. Det skal godt gjøres å gjøre Selskapssiden mer lønnsomt.

Gjengene har deltatt

– Hvordan har prosessen vært fram til avgjørelsen? Har gjengene vært involvert?

– Ja, gjengene har deltatt. Profil har hatt ansvaret for utredninga, og de driftende gjengenes representant i FS har vært med. Vi ser også gjerne at Profil blir med i hele byggeprosessen. Dette er viktig for oss, og viktig for samarbeidet, sier Næss.

Også Beermann synes dialogen har vært god, og hvis det går som under UKA-15 tror han kommunikasjonen blir bra også det kommende året. Han gleder seg til prosessen framover.

Artikkelen er endret etter publisering.