Kort, men bra

Da Opeth gikk på scenen, virket det først som om de var i sin egen verden og ikke brydde seg om publikum, selv om lyden var veldig bra. Ikke før tre sanger ut i settet henvendte vokalist og gitarist Mikael Åkerfeldt seg til publikum, men da var det for å si «Tack som fan!»

Deretter tøyset han med at Stockholm, hvor bandmedlemmene kommer fra, er hovedstaden i Skandinavia, til publikums store fornøyelse. Bortsett fra Åkerfeldt, er gitarist Fredrik Åkesson den eneste som ser ut til å virkelig nyte å spille. Flere ganger går han inn i headbanger-modus og minst én gang oppfordrer han publikum til å løfte henda i været.

Når trommis Martin Axelrot går inn i de hardeste partiene føles det som om Marinen blir truffet av et jordskjelv — lydstyrken kunne med fordel blitt skrudd en smule ned. Låten «The Devil's Orchard» blir dedikert til publikum, og hundrevis av festivaldeltakere som tramper takten til setningen «God is dead», er en konsertopplevelse undertegnede kommer til å huske en god stund.

Store deler av konserten blir dedikert til sanger fra sisteplaten Pale Communion, som har fått veldig gode anmeldelser, men de spiller også gamle hits som «Demon of the fall». Scenepynten er hentet fra coveret til sisteplata.

Konserten ble avsluttet med det 13 minutter lange tittelkuttet fra albumet Deliverance. Alt i alt kunne seansen gjerne ha vart lengre, men Opeth har lært seg kunsten å «leave them wanting more».