Gullkantet Pstereo-slipp
Tvillingindie og Manhattan-rappere er bare noe av det du kan forvente deg til årets Pstereo. I dag ble fire nye artister sluppet.
Pstereo fortsetter slippsesongen med et knippe både kjente og mindre kjente artister. Siste slipp var 30. mars, da festivalen bekreftet at legendene i Band of Horses kom til festivalen. Andre bekrefta artister er blant andre Susanne Sundfør, Opeth, Yelawolf, La Roux, Emilie Nicolas, Matoma, SOAK, Spidergawd og Aurora.
Lokal eksperimenteksperter
Hvordan høres det ut med en solid dose dansbar pop, ispedd basstunge, glade melodilinjer med tuba i fokus, og ikke minst elementer fra disco, funk, hiphop og spoken word? Broen har allerede sikret seg en solid tilhengerskare i Trondheim, og imponerte sterkt under Trondheim Calling i fjor. Popdebuten Yoga høstet solide kritikker tidligere i år. Man kan utvilsomt vente seg sterke sceneprestasjoner, hvor ordet «bro» får en ny og sterkere betydning.
Hooligan-hiphop fra Manhattan
Ratking (US) sikrer festivalens undergrunnshiphopalibi. Gruppa sikrer god stemning med sin unike blanding av østkystrap og elementer fra sjangre som techno og California-punk, og har ikke helt overraskende turnert med de genierklærte eksperimentelle hiphoperne i Death Grips. Debutskiva var så gjennomført at selv streitingene i The Guardian så seg nødt til å gi den fire av fem gulle gode stjerner.
Esoterisk tvillinghype
Festivalen fortsetter også sitt vante tvillingtema med Formation (UK), en discohommage drevet av noen tvillinger fra Sør-London. Musikken kan best beskrives som utilgjengelig tilgjengelig, med frisk perkusjon og en sterkt bassdreven flyt. Gruppen lager etter sigende «den mest intelligente, likandes dansemusikken siden LCD Soundsystems forfall», skal vi tro alternativnettstedet The Line Of Best Fit (ekstern side).
Sløy psykedelisk rock
Kommer du deg ikke gjennom dagen uten litt syre-dryppende pop med garagefuzz-fjern 60-tallsproduksjon? WAND (US) har vært husfavoritter siden fjoråret, og kan skryte av sterke skussmål på debutskiva Ganglion Reef. Pitchfork sier det enkelt og greit: «Plenty of new psych-rock albums are content to fill the signifier checklist and then just sit there, but Ganglion Reef is as much a vehicle as a destination—and rather than wallowing in inner space, it’s a gateway to other worlds, not so much an escape as an intrepid exploration» (ekstern side).
