– Har ikke jobba siden 1995

Tekst: Erik Lundgrenn og Vanja Thrones

På lørdag er det klart for Caliban Sessions på Studentersamfundet. Initiativtaker bak det hele er altmuligmannen Ole Petter «Ollis» Andreassen.

Med en halvliter i hånda kan Ollis konstatere at livet er veldig bra om dagen, og at det stort sett har vært det de femten siste åra. Det går gjerne i mye av det samme – spille inn og lage låter og å gi ut plater – men det å produsere for andre har han slutta med:

– Det begynner å bli noen år siden jeg slutta å produsere for andre, det overskuddet ble jeg nødt til å bruke på meg selv. Jeg ble sliten av det.

På lørdag arrangeres Caliban Sessions på Samfundet for andre gangen på rad og 11. november spiller Thulsa Doom. Men at han er på vei til å bli husvarm vil han ikke si seg enig i:

– Nå har jo ikke Thulsa Doom spelt sammen på mange år, så det blir vel litt å ta i. Men vi har alltid likt oss godt i Trondheim, og de gangene vi har vært der med Black Debbath har Samfundet vært et av de kuleste stedene å spelle. Så vi føler oss veldig på hjemmebane på Samfundet, absolutt.

Hva betyr egentlig navnet Caliban, og hva er Caliban Sessions?

– Studioet mitt i Oslo heter Caliban Studios, og er oppkalt etter en skurk i et Shakespeare-skuespill. Jeg er ikke så «høytravende» at jeg fant på det selv, det var søsteren min sin idé. Jeg syntes det klang fint. Dessuten er jeg litt inspirert av The Desert Sessions til Josh Homme. Vi prøvde å ha et lignende konsept der vi inviterte musikere vi likte til å spelle inn en sånn EP under alkoholpåvirkning. Det endte opp med at vi ga ut to EP’er og hadde releaseparty på So What i Oslo, og det var en kveld som lignet en del på det som nå er Caliban Sessions. Ti band som var med på EP’ene også spilte alle tre låter hver.

Og så tok dere det videre til Trondheim?

– Det var jo en stor suksess i Oslo, utsolgt alle gangene. Så ifjor prøvde vi å ta konseptet ut av Oslo og til Trondheim, og da var det nesten utsolgt og en klar suksess. Det var veldig, veldig gøy å komme med de bandene vi liker, og det å få med litt Trondheimsband som ikke har spelt på lenge ble en stor del av prosjektet. Dipsomaniacs – mitt favorittband, kanskje gjennom tidene i Norge – og Trass.

Det er mye humor i mange av banda du er involvert i, spesielt i Black Debbath, men dere er jo en gjeng dyktige musikere. Er du redd for at humoren overskygger selve musikken og at de som setter pris på god rockemusikk ikke tar dere seriøst?

– Jeg veit ikke helt hva de andre tenker om det, jeg har jo hatt andre band som ikke jobber med humor i det hele tatt, så jeg har fått gjort det nok. Så den seriøse delen har jeg fått utløp for. Nå må det sies at Black Debbath er det eneste bandet i verden som er akkurat sånn. Det er jo ikke noe galt med det, det er god rock og ekstremt underholdende. Man skal ha på seg surtrusa for å ikke kose seg på Black Debbath-konsert. Det er noe for alle, god underholdning og god musikk.

Til Caliban Sessions har Ollis også fått med seg lokale helter i Tugboat og Det Glade Vanvidd, og han synes Trondheim har et bra alternativt undergrunnsmiljø:

– Når jeg skulle velge Trondheimsband til Caliban forhørte jeg meg jo med miljøet, og da kom det fra flere hold at Det Glade Vanvidd hadde vært et scoop å få til, og at Tugboat representerer en litt annen del av av miljøet. Vanvidd har jo alltid vært en del av UFFA, og på andre siden har du Tugboat, som er i det musikkinteresserte miljøet som ikke er UFFA – streite folk som likevel speller indie/alternativt. Så vi kan lykkes med å dra publikum fra begge leirene, i tillegg til studentene.

Er det noen forskjeller mellom det å spille for ungdommen og de litt eldre?

– Nei, vi har egentlig alltid spelt for begge deler. Uten Samfundet og studenter hadde vi ikke eksistert. Den blandinga der er helt topp, vi får trofaste gamle fans, og vi får nye fans. Og igjen, det har noe å gjøre med den humorvinklingen, at det er lett å treffe bredt.

Et taktisk grep?

– Nja, vi er jo veldig glad for at vi får holde på. Jeg har jo ikke jobba siden 1995. Det er snart 20 år det, så da har man gjort noe rett innimellom.

De som ble født det året du slutta å jobbe er jo førsteårsstudenter i år, hvorfor skal de komme på Caliban Sessions?

– De skal komme fordi de har sett Egil på tv, på Nytt på Nytt eller Brille, også skal de få seg en midt i fleisen av hvor gøy det kan være med rock. Det er jo en topp kjedereaksjon!