– Skjerp dere, publikum!

Det siste året har det ikke stått på det som tilsynelatende kunne blitt gode konsertopplevelser. Aurora under Pstereo var festivalens høydepunkt, og under UKA står konserten til Smerz på Knaus igjen som en av de beste. Begge var sterke musikalske opplevelser, men publikum trakk det ned. Det prates konstant. Under Pstereofestivalen ligger summingen i bakgrunnen uansett hvor du står. Festivalen har begynt å slippe spennende artister for neste år, og vi kan allerede nå begynne å glede oss til sola på Marinen i august. Men så kommer jeg på hvor dårlig Pstereopublikummet er og jeg vet med engang at flere konserter kommer til å bli ødelagt av fulle, uinteresserte folk som ikke klarer å holde kjeft.

Et annet problem her i byen er alle de som kommer på konsert etter at artisten har gått på. Ikke bare er det kjedelig for artisten når folk ramler og bråker inn i lokalet etter at konserten har startet. Det er slitsomt for oss som allerede har kommet òg. Det er alltid noen som skal brøyte seg så langt fram som mulig uansett hvor sent de har kommet. Alt for ofte blir en stående i nærheten av folk som på død og liv skal tvinge til seg mer plass en hva som faktisk eksisterer.

Har det blitt slik at det er viktigere å se og bli sett enn selve konserten?

Men hva er grunnen til dette umulige publikummet? Er det et resultat av norsk drikke- og utelivskultur? Eller har det blitt slik at det er viktigere å se og bli sett enn selve konserten? Mange lider nok av «headlinersyndromet». Ja, det er alle dere som kommer først til de to eller tre siste artistene på Pstereo. Dere som snakker og dokumenterer heftig på alle former for sosiale medier helt fram til den ene låta du kjenner igjen fra radioen. Endelig viser du litt interesse for det som skjer på scenen, men den SoMe runkinga du driver med slutter ikke. Låta skal legges til i «My-story»-en din. Helst i sin helhet. Når siste låt er ferdig skal også «Seven Nation Army» synges. Uansett hvilken konsert du har vært på. Du har ikke vært på konsert med Jack White, ikke syng den låta. Slutt.

Det har blitt status å dra på konsert. På mange måter er det derfor artister som ASAP Rocky og Wiz Khalifa selger ut Dødens Dal på rekordfart. Ikke fordi de er spennende artister, men fordi det er kult å dra dit. Det som riktignok er positivt med dette, er at mindre artister tjener penger på at flere og flere drar på konsert. Dette gjør igjen at det er lettere for musikere å leve av det de holder på med. Det som mangler er bare at folk respekterer musikerne som står på scenen, og de som kom på konsert for å høre musikken.

Ta deg sammen! Slå av mobilen. Hold kjeft og nyt for en gangs skyld musikken. Den er jævlig bra.