UKAS ALBUM: Kurt Vile - b'lieve i'm goin down

Det er behagelig og tilbakelent hele veien. Melankolske og morsomme tekster i et folky og mystisk univers. Albumet ble hovedsakelig spilt inn i ørkenen i California, og man trenger ikke legge godviljen til for å føle ørkenvibbene. Allikevel føles b'lieve i'm goin down nær og intim, både musikalsk og lyrisk. Jeg kan lukke øynene og forestille meg at Kurt Vile og The Violators holder stuekonsert hjemme hos meg når jeg lytter til denne plata (tenk dere det, da!<3). Førsteverset i platas siste spor «Wild Imagination» begynner slik: «I'm looking at you, but it's only a picture, so I take that back, but it ain’t really a picture, it's just an image on a screen». Vile beskriver det hverdagslige enkelt og rett fram, og det føles nært og personlig.

De fleste låtene drives framover av fingerspill i gitaren og streite, akustiske trommegroover. Vile har uttalt at han ønsker folk skal høre at låtene på dette albumet er skrevet alene med gitaren i sofaen. Som regel preges lydbildet av akustisk og/eller elektrisk gitar, bass, og trommer. Men på noen låter er pianoet det bærende instrumentet, og Vile tar også i bruk lap steel-gitar, banjo, ulike synther, og horn på enkelte låter.

Albumet starter med «Pretty Pimpin», som er en upbeat og groovy folk-perle. Videre kommer banjolåta «I'm an Outlaw» - deilig ørkenrock! En annen låt som fortjener å trekkes fram er «That's Life, tho (almost hate to say)», som er deprimerende og oppløftende på én og samme tid. Det er vel slik det går når man skal skildre selve livet. Vile synger: «That's life tho, hate to point out the painfully obvious, that's life tho, so sad, so true».

Jeg vil anbefale å la b'lieve i'm goin down bli soundtracket for sene høstkvelder, evige søndager og regnfulle mandagsmorgener… pluss alle andre dager, alle andre tider på døgnet og under alle andre mulige værforhold. Ta den med deg inn i varmen.