Gruppe unge mennesker poserer foran en rakett ved et kystnært oppskytingsområde.
ANDØYA: Mange fra Orbit var med da de skulle skyte opp satellitten for første gang.

NTNU-studenter har skapt norsk romfartshistorie

Studenter i Orbit NTNU forteller om opplevelsen av å skyte opp en satellitt fra Andøya.

Publisert

Helga Therese Vrenne er leder i Orbit NTNU, en teknisk organisasjon som lager satellitter.

Portrett av en kvinne i mørk genser foran grønne trær.
VERDENSROMMET: Leder av Orbit NTNU Helga Therese Tomaszewski Vrenne beskriver det hele som en utenomjordisk opplevelse.

– Vi er en organisasjon som designer, bygger og opererer satellitter. Vi er med fra idéfasen helt frem til satellittens død, sier hun.

Norge blir en romnasjon

5. september skapte Orbit NTNU europeisk romfartshistorie. Sammen med Isar aerospace sin rakett, skjøt de opp Framsat 1. Denne ble den første norske satellitten skutt ut i bane fra Kontinentaleuropa. 

– Det var utrolig gøy da vi begynte å motta signaler, forteller Vrenne.

Hun fortsetter videre med å fortelle at hovedformålet med Framsat er å ha den første norske satellitten i verdensrommet.

– Tilgang på verdensrommet er utrolig viktig geopolitisk for både Norge og Europa.

Vrenne tror at dette kan være starten på en norsk romindustri.

– Nå som vi har mulighet for oppskytning fra fastlandet kommer Norge til å bli en romnasjon.

Seks år lang prosess

Prosjektet begynte for seks år siden og man har ventet siden 2022 på muligheten for oppskytning.

– Vi har drevet med aktive oppskytningsforsøk siden januar og vi fikk det til nå i september.

Videre forteller hun at de gjennomførte fem forsøk før de til slutt klarte det. Vrenne var med på tre av forsøkene.

– Satelitten er en boks på 1 kubikkdesimeter, som er dekket av solcellepaneler for å lade batteriene.

– Det var en utenomjordisk opplevelse

Orbit jobber også med en tvillingsatellitt av Framsat 1 som heter Framsat 1,5. I bakgrunnen arbeider de også med sitt mest komplekse prosjekt til nå: Biosat.

– Biosat-projektet er tre ganger så stort som Framsat og har som ambisjon å dyrke en plante i verdensrommet. Oppskytningen av Biosat er planlagt til 2027. Den skal være på raketten til Space X.

– Det er mye spennende i vente, det føles som Orbit går inn i en gullalder, sier Vrenne.

To forskere arbeider med elektronisk utstyr ved en laboratoriebenk.
FOKUS: Orbit sine medlemmer er svært fokuserte når de lager satellitt.

Feiring på vors

Under oppskytningen av Framsat 1 hadde Orbit NTNU opptaksfest. Her fulgte de nøye med på direktesendingen av raketten.

– Det var vill jubel. Folk kunne ikke tro sine egne øyne eller ører.

Det er ikke bare Under Dusken som følger med på trondheimsfrivilligheten. Rett etter oppskytningen fikk Vrenne melding av flere høystående politikere.

– Like etter at det hadde gått bra fikk jeg en melding av Jonas Gahr Støre som gratulerte oss med prosjektet. Jeg fikk også meldinger av høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og næringsminister Cecilie Myrseth.

Løse skruer på satellitten

Lars Andreas Weel Aasen er prosjektleder for Framsat 1,5. Han har også hatt mye ansvar for Framsat 1.

Lars Andreas Weel Aasen poserer i svart Orbit NTNU-genser.
LANG TID: Prosjektleder for Framsat 1,5 Lars Andreas Weel Aasen forteller at de brukte seks år fra start til satellitten var i verdensrommet.

– Tanken har alltid vært at oppskytning er om et år, men så har det blitt utsatt. Prosessen har altså ikke gått helt steg for steg, sier han.

De har også støtt på noen problemer underveis.

– Tidlig i 2023 hadde vi en ristetest på Andøya for å teste om satellitten tålte ristingen under oppskytning. Der var det en utvendig skrue som løsnet.

Satellitten sender helsesignaler

I første fase etter oppskytningen sender satellitten ut helsesignaler for å si at den er i live. Den gir beskjed om at batteriet lader og at klokken tikker.

– Vi sender også ping til satellitten, som er en beskjed om at den skal sende et signal tilbake slik at vi får verifisert at vi har toveiskommunikasjon. Man kan kalle det et slags håndtrykk, sier Aasen.

Satellitten har også med seg to solsensorer, en eksperimentell solsensor utviklet av Eidel i samarbeid med UiO og en industriell solsensor.

– Den industrielle solsensoren har som formål å sjekke at den eksperimentelle solsensoren fungerer slik som den skal. Aasen mener likevel at hovedhensikten med prosjektet har vært å utdanne studentene i Orbit.

– Vi forventer ikke at all dataen vi får ned er anvendbar på forskningsnivå, men det gir god erfaring for oss som er med.

– Det var det kuleste jeg har opplevd hittil i livet

Aasen var en av de som var til stede på Andøya under oppskytningen.

– Vi stod der sammen med gjengen fra Isar, og så skjedde oppskytningen helt plutselig uten noen nedtelling.

Han forteller videre at de fulgte med på de ulike fasene under oppskytningen i spenning.

– Da raketten bikket maksimal aerodynamisk trykk, altså det mest kritiske punktet, brøt vi ut i jubel.

Under deling av raketter forårsaker restene av gassene fra oppskytningen et fenomen som kan minne om nordlys i en bueform under delene.

– Det var kanskje det kuleste jeg har opplevd hittil i livet.

En bedre tvilling

Frem mot oppskytningen av tvillingsatellitten Framsat 1,5 er det en stor fordel å allerede ha en satellitt i bane.

– Vi ønsker å ta med lærdommene videre, særlig med tanke på prosedyrene rundt oppskytningen, forteller prosjektlederen. Framsat 1,5 er en kopi av Framsat 1, og har i utgangspunktet samme program­vare.

– Hvis det oppstår noen problemer med Framsat 1 har vi nå mulighet til å forbedre programvaren.

Powered by Labrador CMS