– Nei, hvem er nå vi?

– Vi er rett og slett en glad «kvartett» bosatt i Trondheim, sier pianist Kjetil.

I løpet av samtalen med bandet spyttes det regelmessig ut musikalsk humor, hvor journalisten må tenkte seg om et par ganger før hun med en lettelse endelig forstår vitsen.

– Vi er et popband som har gått på jazzlinja ved NTNU, som leverer egenprodusert alternativ popmusikk. To år har vi jobbet sammen nå.

Firkløveren, eller «kvartetten», begynte som et jazz-pop band, og jobbet mye med å balansere de to sjangrene i sin produksjon. Etter hvert fant de en tydeligere identitet, og gikk mer over til pop-sound.

– Vi snakket mye om vi skulle være et pop band, eller et jazzband, og har nå endelig landet litt på pop-produksjon, sier Bárður.

Bandet består av vokalist Siril Malmedal Hauge, pianist Kjetil André Mulelid, bassist Bárður Reinert Poulsen, og trommis Andreas Winther.

– Bandet er sammensatt av fire sterke personligheter som setter preg på prosjektene våre. Vi er veldig aktive med musikk og har variert erfaringer og referanser som vi tar med til dette bandet, sier de.

Et lite, men stort miljø

Tre av fire bandmedlemmer er nå uteksaminert fra jazzlinja. Anders er fortsatt under utdannelsen, samtidig som Siril nå går pedagogikk.
– Studentmiljøet på jazzlinja er veldig godt. Når man studerer sammen der henger man helt sykt mye med de samme folka, nesten 24/7. Vi spiser, øver, og drikker øl sammen, sier de.

– Det er en fire års intens sommerleir! Utbryter Bárður, som tydelig er fornøyd med studieretningen.

– Det er et lite miljø som klarerer å gjør at studiet og miljøet virker kjempe stort, sier Kjetil.

– Studentene er grunnen til at vi kan holde konserter

Studentmiljøet utenfor egne studier er også viktig, påpeker bandet.

– Det er jo vanskelig å trekke masse folk til konsertene våre, men derfor er det så fint å spille for studenter; de er åpne og nysgjerrig på ny musikk.

Bandet mener at studentmiljøet i Trondheim påvirker dem ved at studentene er veldig støttende, og at de liker å gå på konserter.

– Trondheim som studentby har jo en del å si for oss; i typiske studentbyer er det mange lokaler man kan spille på nettopp på grunn av studentkulturen. På turnéen vår var det studentene vi spilte for, sier de.

– Uten studentene i Trondheim kunne vi vel ikke spilt for noen i byen. Målgruppa vår er jo nettopp dem.

Siste stopp på turnéen

Gleder dere dere til i kveld?

– Absolutt! Vi gleder oss til å spille konsert på Samfundet, og ikke minst å vise «vårt nye jeg». Vi låter mer som et band nå, sier Siri.

Etter at gjengen var i studio og spilte inn album forandret lyden seg en del.

– Vi hadde fire intense døgn i studio hvor vi følte at mange av låtene ble til, og vi skiftet sound. Det hele ble et større lydbilde med flere instrumenter.

I studio jobbet Fieldfare også med Petter Vågan, som driver bandet The Fjords.

– Han var med å produsere samtidig som han spilte gitar på låtene våre. Det var godt å få feedback fra en som hadde friske ører!

Hva nå da?

Kvartetten er beskjedne når journalisten spør om drømmene til bandet.

– Det kortsiktige målet er å få god respons på plata vi skal slippe i løpet av våren 2016, og spille konserter fordi folk liker musikken vår. Det langsiktige målet er vel å dra på flere turneer, holde masse konserter, og gi folk en god opplevelse i hverdagen. Det blir spennende å se hva som kommer videre og hvordan vi utvikler oss.

Hvorfor skal folk høre på musikken deres?

– Vel, Siril synger jo så jævelig bra, sier én.

– Vi har bra låtmateriale, utbryter en andre.

– Altså, man får jo aldri nok musikk, utbryter en tredje, mens Siril virker ydmyk over komplimentet.

– Det vi produserer er nytt og spennende. Det er fin, behagelig musikk, som strekker seg så langt at det akkurat ikke blir kjedelig, sier Anders.

Har dere en siste kommentar til leserne?

– Stay tuned! sier Kjetil

– Eller, forbli stemt, sier Siril, som avslutter intervjuet med et lurt smil.