Får man et direkte spørsmål, vil de aller, aller, aller fleste svare ærlig

Tekst: Kristian Gisvold og Inga Skogvold Rygg

– Selvmord er jo fortsatt veldig tabubelagt i samfunnet vårt. Men det er mellom 500 og 600 hvert år som tar livet sitt, og hver av disse har i snitt mellom fem og ti nære pårørende. Det betyr at det kan være mellom 5000 og 6000 hvert år som er nære pårørende til selvmord.

Rita Småvik jobber som rådgiver ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmords- forebygging Midt-Norge (RVTS Midt). Hun forklarer at å miste noen i selvmord ofte går ekstra hardt inn på de pårørende.

– Det gjør at man kan bli fysisk syk, man kan bli psykisk syk, man kan bli utslitt, og man klarer på en måte ikke å ta tak i hverdagen igjen. Det er jo vanskelig å miste noen uansett, men når du mister noen i selvmord er dette med skyld og skam veldig sentralt. Det plager folk, gjerne i årevis, og da er det viktig at du har noen rundt deg som tør å snakke om det. Noen vil bestandig gjemme seg, og vil ikke svare ærlig. Men hvis man får et direkte spørsmål, så vil de aller, aller, aller este faktisk være ærlige.

SOM Å PLANLEGGE EN FERIE.

Småvik forklarer at mennesker som tar selvmord veldig sjeldent gjør det impulsivt. Det er veldig ofte nøye planlagt.

– Ofte har man tenkt tankene i lang tid. Noen kan ha tenkt på det i mange år, noen kun i et par uker.

Veldig ofte har det skjedd noe vanskelig i personens liv. Det er svært mange årsaker til at noen velger selvmord, og det er derfor vanskelig å peke på enkelte årsaker.

– Det kan henge sammen med vold, overgrep, og rus. Poenget er at de sender ut noen signaler når de begynner å tenke på selvmord. Det er på en måte en plan B. Og jo mer du går og tenker på den planen, jo snevrere blir kanskje synet ditt på at det finnes noen mennesker rundt deg som er villige til å hjelpe deg til å komme deg ut av dette.

Hun sammenligner prosessen mot å ta sitt eget liv med det å planlegge en ferie.

– Hvis jeg sier at jeg skal dra til New York i morgen, så skjer det nok ikke. Hvis jeg derimot planlegger i et halvt år, kjøper billetter, sparer penger og bestiller hotell, øker sjansen for at jeg faktisk gjennomfører planen. Da er det viktig at du har disse førstehjelperne som kan komme og forstyrre planleggingen.

SIGNALENE.

Hvis man mistenker at noen kan tenke på å ta sitt eget liv, er det signaler man kan se etter.

– Det kan være alt fra at du kan bli veldig glad og lettet over å endelig ha tatt et valg. Eller du kan bli sint, det kan være et uttrykk for indre smerte. Jeg tror jo at når du begynner å tenke på selvmord som et reelt alternativ, så er den indre smerten ganske stor. Personen begynner kanskje å gi bort eiendeler, si ting som «nå er snart alt over» eller «nå skal de få slippe meg», og kommer det et slikt utsagn midt i en setning så handler det om å tørre å fange det opp, forteller hun. Småvik har også eksempler på noen spørsmål det kan være greit å stille.

Hvis du har en dårlig følelse, så kan du stille spørsmål som «hvordan går det med deg» eller kommentere for eksempel «du ser så annerledes ut», «du ser så trist ut», eller «du har på en måte forandret deg».

– Hvis du har en dårlig følelse, så kan du stille spørsmål som «hvordan går det med deg» eller kommentere for eksempel «du ser så annerledes ut», «du ser så trist ut», eller «du har på en måte forandret deg». Og hvis man får i gang en samtale, og den du snakker med innrømmer at det kanskje ikke har gått så bra, at det har blitt slutt med en kjæreste, eller noe annet personlig, så kan du fortsette med å si noe som «ja, jeg vet jo at mange i den situasjonen du er i nå faktisk tenker på selvmord, har du noen gang tenkt på selvmord». Bare for å komme inn på temaet. Gjennom at vi spør og viser vi at vi bryr oss, vil personen som har selvmordstanker kjenne seg mindre alene, sier hun, før hun avslutter:

– Skal vi forebygge selvmord er det derfor viktig at mennesker som til vanlig ikke jobber med dette lærer seg å være årvåken overfor slike signaler.