Flytter fokus til undervisningskvalitet

Kunnskapsdepartementet offentliggjorde i dag stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. I meldingen legger kunnskapsdepartementet til rette for merittering av undervisning, krav til pedagogisk kompetanse, fagfellevurdering og forskriftsfesting av krav om utdanningskompetanse.

Disse tiltakene kan bidra til å heve statusen for det å arbeide med utdanning ved universiteter og høyskoler. Disse satsningene har vært en hovedprioritet for NSO i arbeidet med kvalitetsmeldingen, skriver de i en pressemelding.

– Vi har lenge etterspurt en reell kulturendring og klare krav og forventninger til utdanningskvalitet. Meldingen svarer langt på vei til studentenes forventninger, og det er tydelig at regjeringen har lyttet til studentene, mener leder av NSO Marianne Andenæs.

Kjent strukturelt problem

Det har lenge vært snakk om balansen mellom undervisning og forskning blant foreleserne ved NTNU. Det er nemlig forskning og publisering som meritteres og gir status i universitetsmiljøet, mens undervisningen til nå ikke har blitt belønnet i like stor grad. Da Under Dusken intervjuet NTNU-foreleseren Arild Blekesaune i 2016 i sammenheng med Morgenbladets kåring av Norges beste foreleser, hadde han følgende å si om undervisningenns status:

– Jeg tror de aller fleste som jobber ved instituttet liker å jobbe med studenter. Det som er problemet er strukturen. Det er forskningen som teller når det kommer til belønning, karriereopprykk, lønnsplassering, ærefulle oppdrag og invitasjoner til forskjellige foreninger. Du får ikke noe særlig belønning for å drive med god undervisning, og hvis du bruker for mye tid på det bli det litt bortkastet i den sammenhengen.

NSO har også lenge forsøkt å sette fokus på god undervisning.

– Vi er svært fornøyd med at regjeringen har hørt på oss og satset på utdanningsfaglig kompetanse og ordninger for å heve statusen til utdanningsarbeidet. Utdanningsfaglig kompetanse er ikke noe man bare kan ha som et grunnlag, man må utvikle seg som underviser gjennom hele karrieren, sier Andenæs.

Implementering blir kritisk

Forbundsleder i Norsk tjenestemannslag John Leirvaag skriver i en pressemelding at de er positive til meldingen, men advarer samtidig om at man må være forsiktig med implementeringen.

– NTL er fornøyd med at undervisning og utdanningsfaglig kompetanse skal bli prioritert på høgskoler og universitet fremover. Samtidig er det en fare for at dette vil føre til nye målesystemer for merittering av undervisning. Det kan bli nye tellekanter og mer byråkrati, og det er jo ikke noe vi eller våre folk i sektoren ønsker, sier NTL-leder John Leirvaag.

Kvalitetsmeldingen tar også opp satsing på de mest talentfulle og motiverte studentene. NTL mener dette er en god tanke, men det kan også føre med seg ulemper.

– Talentsatsing er bra, men ikke hvis det går på bekostning av tilpasningen for andre grupper, sier Leirvaag.

Institusjonene har ansvar for implementering

Kunnskapsministeren har understreket at ansvaret for å realisere målene i meldingen ligger på institusjonene. NSO er enige i at det er universitetene og høyskolene som nå må levere.

– Ansvaret for kvaliteten i utdanningen ligger hos institusjonene. Vi forventer at universitetene og høyskolene nå bretter opp ermene og tar studentenes forventninger på alvor, skriver Andenæs i pressemeldingen.

I kvalitetsmeldingen tas det også opp at studentombud kan bidra til å løse vanskelige situasjoner på institusjonene, og meldingen omtaler ombudsordningen positivt. Likevel stilles det ikke krav om at alle studenter skal få et slikt tilbud.

LES OGSÅ: Studentombud endelig på plass på NTNU

– Vi er skuffet over at regjeringen ikke slår fast at alle studenter skal ha tilgang til et studentombud. Vårt innspill har vært at tilgang til studentombud for alle skal lovfestes. Det håper vi Stortinget retter opp i under sin behandling av meldingen, skriver Andenæs.