Julekalender: luke 8

Sang: «Det hev ei rose sprunge» av Brunborg & Bjerkestrand
Video: Øyunn Gorset

Nidaros ekkoer over hele byen
Snøen laver ned i takt med dens klokker
Veden brenner og gjør om stua til et hi
Barnet lister seg ut til stjernen før natten er forbi

Fotavtrykkene viskes vekk ettersom han går
Med skjerfet godt dekket til rundt hans gyldne hår
Han trasker og vandrer med tunge steg
Til henne skal han vandre, selv om veien har vært tung og seg

Barnet leter og ber den komme til seg
Hun håper at den ikke av henne ble lei
Den må komme snart, før mørket har blitt mutt
Og julenattens magi begynner å ta slutt

Selv om kontakten ble brutt for lenge siden
Og de ikke trodde den kunne leges med tiden
Er det noe i han som har begynt å forstå
At denne natt de til hverandre igjen vil nå

Kirkens klokker har ekko begynt å lage
En dør bankes på, i det viseren har nådd tolv-slaget
Barnet med store øyne ser en kvinne som åpner opp
Hun gråter og veiver, men klemmer så hans deilige kropp

Jenta smiler for seg seg selv og byen faller til ro
Hun forstår at i hennes hjertet vil den alltid bo
Det er kaldt, og i dét hun har løpt inn for å varme tærne
Er julens magi endelig her, Igjen titter stjernen frem fra det fjerne