Knusende undersøkelse for NTNU

Tekst: Olav Mydland og Ingeborg Nyrud

Som alle universiteter i Norge er NTNU pålagt av Nokut å ha en eller annen form for kvalitetssikring av utdanningen de tilbyr. Studentenes stemme er å finne i referansegrupperapportene der det gis tilbakemeldinger på «sammenhengen mellom læringsmål, læringsaktiviteter og vurdering», ifølge NTNUs hjemmeside. I tillegg skal rapporten gi forslag til enkle justeringer som kan øke læringsutbyttet. Sammen med studentenes egen tilbakemelding skriver emneansvarlig en emnerapport på bakgrunn av blant annet tilbakemelding fra studentene.

Etter NTNUs eget regelverk skal alle rapporter fra hvert emne gjøres tilgjengelige i et databasesystem. Hensikten er at kommende referansegrupper og studenttillitsvalgte skal ha tilgang til tidligere tilbakemeldinger.

Ifølge reglementet skal rapportene være tilgjengelige for de tre neste gjennomføringene av emnet. Dette vil si at referansegrupper i hvert fag til enhver tid skal ha tilgang til rapportene fra de tre forrige semesterene faget ble gjennomført.

Ny statistikk viser dårlig praksis

I tidligere utgaver av Under Dusken harreferansegruppesystemet møtt kritikk for å være et hastverksarbeid, og for at databasesystemet Sharepoint er en dårlig teknisk løsning, blant annet ved at rapporter er blitt mistet eller umulige å finne. Flere

kilder har også pekt på at skjelettet til systemet er på plass, men at feilene ved det kan knyttes opp til dårlig praksis av emneansvarlig og på instituttene. Ny statistikk samlet inn av studentrådene ved NTNU viser at mye av problemet ser ut til å ligge nettopp her.

Store forskjeller

Den siste måneden har studentrådene ved NTNU gjennomført en undersøkelse for fem av syv fakulteter ved gamle NTNU, og kartlagt hvor mange av de aktuelle rapportene for fag gjennomført i 2015 som finnes i databasesystemet. Arbeidet har vært svært omfattende på grunn av den manglende brukervennligheten i databasen, og det har ikke blitt levert tall for SVT-fakultetet og AB-fakultetet.

Bakgrunnen for innsamlingen av statistikken er at studentrådene erfarte at systemet har fungert til tider svært dårlig på sine fakulteter og institutter, og ønsker å endre den negative trenden gjennom kartlegging av den dårlige bruken.

Funnene viser at hele 68,5 prosent av emnegrupperapporter ved fakultetene ikke er publisert. Av referansegrupperapportene er det til sammen 56,6 prosent som ikke har blitt publisert. Dette utgjør over 1000 fag fra 2015 som mangler tilgjengelige rapporter. Dette er fag som mange av årets referansegrupper har krav på innsyn til rapportene i. Det dårligste fakultetet ligger på nært 90 prosent manglende emne- og referansegrupperapporter.

– Det har vært store forskjeller mellom fakultetene. Noen fakulteter hadde lister med statistikk klare, mens andre hadde ingenting, sier fakultetstillitsvalgt Magnus Johannesen ved IVT-fakultetet. Han har vært ansvarlig for innsamlingen av data som Under Dusken har fått tilgang til. Johannesen sier at de fant tallene gjennom NTNU sitt felles databasesystem Sharepoint.

Hadde dere forventet at så mange rapporter skulle mangle?

– Vi forventet at det skulle være store mangler, men kanskje ikke så gjennomgående store. Noen fakulteter er langt unna et akseptabeltnivå, sier Johannesen.

Han forteller at Studentrådet forventer at det blir en større forståelse for hvor dårlig systemet er, og at de ønsker en tettere oppfølging framover.

– Fakultetene ser ut til å ta dette veldig seriøst, og har satt i gang tiltak allerede. Ved IVT er det satt en absolutt frist for når rapportene for vår 2016 skal være levert nå til høsten. Vi kommer til å følge opp denne, så vi kan sjekke om det blir noe bedring, sier Johannesen.

Johannesen forteller at det samtidig er en stor enighet i at systemet er veldig tungvint. Det vil derfor også bli jobbet med å få hele systemet integrert i Blackboard framover til høsten 2017. Målet er at dette skal gjøre prosessen lettere for alle involverte.

Skuffet over NTNU

Leder for Studenttinget Jone Trovåg sier at han er misfornøyd med NTNU.

– Det er skuffende at fakultetene ikke følger opp kvalitetssystemet godt nok. Det er viktig at emneansvarlig og faglærer tar det seriøst, slik at vi kan bruke kvalitetssystemet slik det er ment – for å sikre og bedre kvaliteten i utdanningen vår, sier Trovåg.

Trovåg mener det er én ting NTNU kan gjøre for å bedre systemtet:

– NTNU må bedre studentenes eierskap til systemet. For eksempel kan instituttleder rapportere tilbake til de instituttillitsvalgte. Det kan settes en fast frist for når alle rapportene skal være inne, og et par uker etterpå kan de tillitsvalgte få oppsummering med innmeldte utfordringer og planlagte tiltak, sier Trovåg.