Mener NTNU skal se verdien i frivillighet

Tekst: Leder Studenttinget, Simon Utseth Sandvåg

I et blogginnlegg utfordrer prorektor Berit Kjeldstad studentene til å komme med forslag til hvordan frafallet ved NTNU skal reduseres. Dette er et tema studenttinget er opptatt av, og vi kommer derfor her med noen synspunkt om hvordan vi mener dette kan håndterest best mulig.

Frafall - altså det at studentene forsvinner ut fra studiet sitt og ut fra NTNU - er et problematisk og omfattende område. Den ene siden er at det er et ressurskrevende problem for NTNUs side, både med tanke på arbeidskraft og økonomi, men enda viktigere er problemet for studenten som bruker flere år av livet sitt på et studie man ender opp med å ikke fullføre. En hver student er en uvurderlig ressurs for NTNU og for samfunnet, og alle tiltak for å finne det beste for denne studenten er gull verdt.

hva er det beste for studenten? En student må kunne ta velinformerte valg. Det er viktig å få frem at et sivilingeniørstudium innebærer mye matematikk og realfag, og at en EMIL-student ikke nødvendigvis ender opp med å jobbe med vindmøller eller solcellepaneler. Produktutvikling og produksjon er et fint navn, men får det frem godt nok at studenten blir en smørekopp?

Hvis studenten har gjort et feilvalg, hvordan håndteres dette videre fra NTNUs side? Hvor fort kommer tilbudet om veiledning, og hva er hensikten med denne? Studenttinget har lenge ment at Forberedende Veiledning (ForVei) bør utvides og tilbys til alle studenter. Studentene trenger en samtale for å finne ut hvor veien går videre. Har man valgt det riktige studiet, og har man funnet de riktige metodene for å oppnå det læringsutbyttet man ønsker? Skal man studere, eller burde man kanskje ta et friår for å gjøre noe helt annet. Kanskje har man engasjert seg for mye i frivillighetsmiljøet, eller burde man ta initiativ for å engasjere seg i noe? Helheten i disse spørsmålene er særdeles avgjørende for trivselen til studenten, som igjen er avgjørende for frafallet.

Om du ikke har tenkt mye over frafall fra før, begynner du kanskje nå å ane hvor omfattende dette er. Jeg nevner frivillighetsmiljøet, den kanskje fremste årsaken til at Trondheim er studieby nummer én. En student som bruker noe av tiden sin i linjeforeninger, på Samfundet, i studentpolitikken eller i andre studentorganisasjoner sørger for at man tilegner seg kunnskaper og erfaringer man aldri ville ha fått på skolebenken. Hva kan så NTNU gjøre med dette? Se verdien i det. Fokuser på hvordan linjeforeningene bidrar til å skape en faglig tilhørighet til studieprogrammet, og legg best mulig til rette for at de kan gjøre den jobben de gjør. Se hva Samfundet, UKA og ISFiT gjør for at Trondheim er den studiebyen den er. Se hvilke vennskap som skapes under fadderukene, og hva dette gjør for tilhørigheten til studentene. Ta festekulturen alvorlig - men se bredere på frivilighetsmiljøet enn at det eneste det bidrar med er fulle studenter som ikke bryr seg om studiene sine.

Nå har jeg trukket fram noen få og svært viktige forhold som er med på å påvirke frafallet, forhåpentligvis i positiv retning. Det er langt flere, men alt får ikke plass i et enkelt leserinnlegg. Vi skal gjøre det vi i Studenttinget kan for å jobbe videre med å sette dette på dagsorden, og når prorektor utfordrer oss til å komme med løsningene, så gjør vi det vi kan for å finne dem. Vi håper også at du gjør det samme. Det er ikke greit at studentene forsvinner ut av studiene sine uten at alt gjøres for at de skal velge det riktige og trives der de er.