Mye adrenalin, for mye humor

Flere tusen hestekrefter fordelt på noen av de mest imponerende bilene, og kjørt av vår kjære Jesse fra Breaking Bad, Aaron Paul. Det blir farlig kjøring med sinnsyke stunts. Hva mer kan man ønske seg? Ingenting, men det vil ikke stoppe Need for Speed fra å gi oss mer enn vi trenger.

Aaron Paul spiller mekanikeren Tobey Marshall. Han og kompisene driver et bilverksted som sliter økonomisk. Kjørerivalen hans, Dino Brewster, spilt av Dominic Cooper, kommer innom bygda med en løsning: Fiks den legendariske bilen til Shelby, og få litt av penga. Så enkelt blir det ikke, og snart skal Tobey kjøre tvers over Amerika for å ta hevn.

Need for Speed prøver å være en hevnhistorie. Aaron Paul passer ypperlig i rollen som den stoiske Tobey, og selv om jeg savner litt Jesse fra Breaking Bad, kan jeg ikke unngå å bli imponert over at han prøver noe nytt.

Stjernene i denne filmen helt klar bilene, og er du ikke bilfan har du ingen grunn til å se denne filmen. For de som elsker kjørefilmer, er det mye herlig kjøring, som får adrenalinet til å pumpe. Det blir også mange krasj, og her imponerer stuntfolkene utrolig. Det er lite CGI, og hver gang en replika blir totalvraket, kostet det produksjonen flere hundre tusener.

I grunnen er dette en ganske mørk historie. Det er derfor litt forbløffende at den også inneholder så mange latterlige klisjeer, malplassert humor og todimensjonale karakterer.

Dino Brewster er en av de latterligste skurkene jeg har sett på lenge, uten klart mål annet enn å være drittsekk. Jenta, spilt av Imogen Potts, kan man stille klokka etter når hun ser under Tobeys røffe ytterlag, og endelig faller for ham. Humoren i filmen føles som den ble lagt til i ettertid, fordi noen på et kontor et sted sa at det er sånt ungdommen liker.

Need for Speed er ikke direkte dårlig, bortsett fra de verste vitsene og klisjeene som stikker vondt i sida mi. Når filmen glemmer humoren, og bare kjører mot horisonten, er alt velstand. Er du kjørefilmfan, må du få den med deg.