Nesten helt frivillig

For å drifte Norges største kulturfestival er ikke frivillig arbeid lenger nok. UKA leier inn konsulenter til hjelp med blant annet booking, koreografi og regnskap. På spørsmål om det er problematisk at UKA profesjonaliseres, svarer UKEsjef Jørgen Espnes at det handler om et ønske om å levere gode produkter.

– Vi setter studenter i roller hvor mange ikke har kompetanse i det hele tatt. For å få dette til å gå opp trenger
man veiledning underveis, og denne kompetansen er ikke alltid tilgjengelig innenfor studentmassen, sier Espnes.

Han mener likevel at UKA er gjennomført frivillig, og at de leier inn for å heve kvaliteten. En av UKEsetningene
er at UKA skal ha stolthet og kvalitet i arbeidet de gjør og produktene de leverer.

UKA i tre uker

Det er lenge siden UKA varte i en uke. UKA 13 holdes mellom 3. og 27. oktober. Den nyansatte rektoren ved NTNU, Gunnar Bovim, er ikke bekymret for at lengden krever mye av studentenes fokus.

– UKA er et fantastisk arrangement, og den gir positivt utbytte både for de som er med på å arrangere UKA, de som får med seg det kulturelle innholdet, og for gamle studenter som får en grunn til å komme tilbake til studiebyen.

At UKA kan gå utover enkelte studenters studieprogresjon tar han ikke særlig tungt:

– Jeg tenker at for noen dedikerte studenter vil engasjementet gå utover studieprogresjonen, men alle har godt av å delta i kulturarbeid.

Bovim mener at arbeidet i UKA heller er et bidrag til å lykkes med studiene enn en distraksjon, og et viktig bidrag til den identiteten man bygger som student.

Pressesjef Sigurd Borstad for UKA13 er enig i dette.

– UKA er en av grunnene til at Trondheim er Norges beste studentby, noe som bidrar til tilstrømningen av kloke hoder. At UKA er såpass lang er viktig for at vi kan opprettholde vårt brede kulturtilbud.

Borstad peker på den stadig økende studentmassen som en annen faktor til at UKA er nødt til å ha et større tilbud med tiden, men han er kontant på hva som er den virkelige grunnen til at UKA forblir så lang.

– Det er rett og slett så ufattelig gøy med UKA, både for de som arrangerer og de som deltar.

De frivilliges lønn

I 2007 prioriterte UKA at de skulle tjene mest mulig penger, og de fikk et historisk høyt overskudd på 9,3 millioner kroner, men samtidig ble det mye arbeid på de frivillige. I 2011 valgte UKA å satse mer på velferd

– Det er viktig å ha forståelse for at de frivillige har et liv på siden. UKA har et inntjeningskrav, men det er viktig å passe på at dette skal være gøy. For UKA er det på sikt viktig at de som er med å lage UKA synes at det er morsomt, sier Borstad.

Et av UKAs mål i år er å ha UKEfunken i fokus. Borstad sier at man som aktiv i UKA bruker veldig mye tid på noe som er veldig gøy, men at det er snakk om prioriteringer.

– Det skal først og fremst skal være givende og trivelig å være med på UKA, sier pressesjefen.

Årets inntjeningskrav har økt med beskjedne 200 000 kroner fra UKA 2011.

– Vi er opptatt av at UKA skal ha en viss frihet innenfor budsjettet. Det skal være mulig å arbeide med prosjekter som ikke er så veldig kommersielle, sier Dag Herrem i finansstyret ved Samfundet.

Men for å drifte «Norges største kulturfestival» er ikke frivillig arbeid lenger nok. UKA leier inn konsulenter til hjelp med blant annet booking, koreografi og regnskap. På spørsmål om han synes det er problematisk at UKA profesjonaliseres svarer UKEsjef Jørgen Espnes at det handler om et ønske om å levere gode produkter.

– Vi setter studenter i roller hvor mange ikke har kompetanse i det hele tatt. For å få dette til å gå opp trenger man veiledning underveis, og denne kompetansen er ikke alltid tilgjengelig innenfor studentmassen, sier Espnes.

Han mener likevel at UKA er gjennomført frivillig, og at de leier inn for å heve kvaliteten. En av UKEsetningene er at UKA skal ha stolthet og kvalitet i arbeidet de gjør og produktene de leverer.