Orchesterkonsert med spill og sprell

Strindens Promenade Orchester spilte konsert på Edgar fredag kveld. I kjent stil toget Orchesteret inn på scenen i rekke og rad, og med sine stripete klær og kokkebukser så de like festlige ut som alltid. Humøret virket på topp, og med stor entusiasme og mye kroppsspråk spilte de seg gjennom første låt. Temaet for konserten var «This one time at band camp», og gjennom hele forestillingen vekslet det mellom musikalske og andre sprelske innslag med bakgrunn i dette.

Edgar var fullsatt, med stoler foran scenen og folk langs veggene. Publikum så ut til å kose seg riktig mye, og applausen ble bare høyere lenger utover i konserten. Strindens stod oppstilt i en halvsirkel, og slik laget de plass i midten til det som skulle være hovedfokus. De fleste låtene var relativt enkle, men lagt opp slik at noen improviserte på hvert stykke. Mye av konserten var basert på at musikerne gikk fram i midten av scenen og fikk spille alene. Det ble det mye god musikk av. Spesielt et par klarinett-improvisasjoner var skikkelig fine.

Sangene var ofte også en del av en liten sketsj, hvor musikken ikke nødvendigvis var det viktigste. Dette var ikke en konsert for kompliserte musikkstykker, men for latter og god stemning. I løpet av en drøy time fikk vi se blant annet spilling med sammenknytte tromboner, barbering på scenen, «ballett» med støthalsbånd, sutrerte sang og en entusiastisk versjon av «hode, skulder, kne og tå». Konserten ble også en god innføring i hva det vil si å være «korpsnerd», og hva «Bandcamp » egentlig er. Med en stor dose selvironi, og en smule overdrivelse frambrakte fortellingene fra musikernes ensomme ungdomstid mye latter og applaus fra salen.

Mot slutten av konserten ble det til og med plass for en tilfeldig visdomsfortelling, nemlig forskjellen på fast og løs fisk. Selv om ingen til å begynne med forstod sammenhengen, var det i god studentånd en oppfordring til å huske at vi alle er «løs fisk» selv om vi er blitt harpunert, så lenge ingen har tenkt å fiske oss opp fra sjøen.

This time at bandcamp var en konsert med massevis av energi. Dette er tydelig en gjeng som har det gøy og som trives godt sammen. Stor formidlingsevne og mye innlevelse gjorde dette til en veldig morsom start på helga, og da Strindens toget ut i daglighallen ble de vel fortjent klappet tilbake, og måtte opp på scenen for ekstranummer.