Pstereo: Blood Command
Etter en noe uheldig start leverer Blood Command et lite fyrverkeri av en opptreden.
For allerede litt over elleve er jeg fremst ved scenen, og klar til konsert. Helt siden Blood Command slapp sitt etterlengtede album Cult Drugs, det første på fem år, har jeg drømt om at de skal ta turen til Trondheim. Det skal vise seg at akkurat denne drømmen må utsettes med en time på grunn av feilinformasjon. Noe motvillig tømmes et allerede småfullt lokale for fans, ikke-fans, og fans som ikke vet at de er fans enda. Når bandet derfor endelig gjør sin inntreden like før klokka bikker over i «lovlig sent» for oss studenter, er det derfor til et veldig gira publikum.
Showet sparkes i gang med «CTRL+ALT+DEL», og allerede her kan en skimte energinivået som blir bærekraften i konserten. Og når tittelsporet kommer som neste låt, er jeg allerede solgt. Dette er vokalist Karina Ljones første plate med bandet, som før ble frontet av Silje Tombre. Den tekniske vokalen er tydelig og blandes ekstremt godt inn blant synth, tung bass, og lekne gitarer. Karakteren i stemmen og ikke minst selvsikkerheten hun utøver på scenen viser tydelig at dette er hennes arena. Om Blood Command er en kult, og Ljone er heroinet de distribuerer, takker jeg gjerne ja. Hun må ha en av Norges desidert råeste punk-lignende stemmer akkurat nå.
Selv om bandet engasjerer de aller fremste i lokalet, sliter de med å få med seg bakre rad. Det er nesten som om publikum ikke skjønner hva de er vitne til, men de som skjønner det skriker nesten høyere enn Ljome til tider. For Blood Command kjører et lydshow som er fullt av tvister og sjangerhilsener til alt fra RNB til 90-tallet - og når Ljone plutselig drar inn «Heaven is a place on earth» midt i et nummer mot slutten av showet, er det et personlig høydepunkt. Om de allerede ikke er det, er Blood Command farlig nære å være Norges mest spennende liveband akkurat nå. Med en upåklagelig energi, herlige trompeter (som hørt i «Nervous Laughter» som også har gått sin seiersgang på P3) og en særdeles unik vokalprestasjon i Karina Ljone har Yngve Andersen og resten av bandet skutt gullfuglen. Mer Blood Command i monitor, takk!
